Over heile landet har politiet oppdaga ei type gruppe på sosiale medium der barn og unge deler seksualiserte bilder eller videoar av jamnaldrande. I disse “exposed-kontoane” blir barn og unge, noen helt ned i 11-årsalderen, offer for deling av seksuelle videoar og bilete på lukka kontoar på Snapchat, Instagram eller TikTok.
Organtransplantasjon har forlenget og forbedret livet til mange mennesker i hele verden. Den første lovlige vellykkede transplantasjonen var et faktum i 1954. En 23 år gammel mann med alvorlig nyresvikt, hadde en enegget tvillingbror som ønsket å være donor. Den medisinske oppdagelsen med transplantasjon av organer har reddet mange liv, men oppdagelsen har også en mørk og brutal skyggeside.
I 2020 er Instagram rangert som 6. størst av alle sosiale medier nettverk over hele verden, med over 1 milliard mennesker som bruker appen hver måned. Dessverre har den sosiale plattformen, slik mange andre plattformer, også en mørk side. Instagram brukes av flere som en inngangsport til kjøp og salg av seksualisert materiale og i pandemien er det en trend som har økt betraktelig.
Ved tilfeller av menneskehandel og utnyttelse av mennesker er sexkjøpsloven viktig. Den har både en viktig juridisk effekt fordi den dømmer i tilfeller hvor menneskehandel beviselig har funnet sted. Men denne loven har kanskje viktigst av alt en solid preventiv effekt som altfor ofte undervurderes i diskusjonen om sexkjøpsloven. Selv om sexkjøpsloven sikkert kan ha sine skyggesider, er dette en lov som snarere bør gjøres strengere enn mildere. Utnyttelse skal motarbeides på flere måter i Norge, og en av de, er gjennom lovverket.
10 ulike organisasjoner som jobber rundt omkring i Europa vil nå stå skulder til skulder i arbeidet for å få slutt på menneskehandel og seksuell utnyttelse av jenter gjennom å være en del av Child10-nettverket. Vi er utrolig glade og det er stor ære å kunne dele at vi i lightup International er en av disse 10 organisasjonene som har vunnet prisen for 2021, valgt ut fra over 90 nominerte organisasjoner fra 27 land verden over.
av Andrea Kvamsdahl
Unge forbrukere er en kartlegging av aktører som forebygger tvangsarbeid ved å rette søkelys på etisk forbruk og etikk i næringskjedene.
De siste årene har det blitt et større fokus på etikk i næringslivet og etisk forbruk. Tidligere har vi sett at arbeid med tvangsarbeidsproblematikken primært har vært knyttet til justissektoren. Nå opplever vi at andre aktører også har kommet på banen. Vi ønsker derfor å kartlegge dette landskapet i Norge, og i den anledning har vi i lightup fått støtte av Justisdepartementet sin tilskuddsordning på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet. Vi skal gjennomføre et tredelt prosjekt med fokus på kartlegging av landskapet, og sette søkelys på etisk forbruk blant unge. Det ferske kartleggingsheftet er en del av dette prosjektet.
I kartleggingsheftet vil en kunne se en oversikt over ulike aktører som arbeider med blant annet tvangsarbeid. Vi har snakket med organisasjoner om hva de gjør for å fremme etisk forbruk og forebygge tvangsarbeid, hva de mener kan være med på å løse dette problemet og ikke minst hva som motiverer dem til å arbeide med dette. Vi har valgt å omfavne organisasjoner og sivilsamfunnsaktører som engasjerer seg for å fremme etisk forbruk og å forebygge tvangsarbeid. Vi vil presisere at det er mange andre relevante instanser fra næringsliv, fagforbund og institusjoner som gjør en utrolig viktig innsats på dette feltet, selv om de ikke er inkludert i denne kartleggingen.
I utredningen har vi gjort et utvalg av 15 norske og relevante sivilsamfunnsaktører. Gjennom samtaler med 12 av aktørene har vi gått i dybden på hvordan de arbeider spesifikt med å fremme etikk i næringslivet og forebygging av tvangsarbeid. Det mange av disse aktørene har til felles er at de ønsker å få på plass en åpenhetslov som ansvarliggjør næringslivet, bevisstgjør forbrukere og forebygger tvangsarbeid. Noen av aktørene legger vekt på at forbrukere burde bruke makten sin til å påvirke næringslivet, mens andre mener at ansvaret ikke burde ligge hos forbrukerne men hos næringslivsaktørene selv.
De internasjonale menneskerettighetskonvensjonene er kun bindene for stater, og ikke bedrifter eller organisasjoner. Bedrifter skal respektere de samme rettighetene som stater og stilles til ansvar for å etterleve menneskerettighetene. I 2018 oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle utrede en lov om etikkinformasjon. I november 2019 leverte etikkinformasjonsutvalget sin utredning til Barne- og familiedepartementet, og lovforslaget er nå under behandling. Det vil gjennomføres en høring med blant annet privatpersoner, organisasjoner og departementer, og deretter skal lovforslaget skrives ferdig, og blir dermed en proposisjon. Dersom hele regjeringen er enige i proposisjonen, blir den sendt videre til behandling i Stortinget.
Dersom lovforslaget blir vedtatt, får selskapene et ansvar om å være bedre informert, åpne om hvor varene deres er produsert, og hvilke arbeidsforhold de personene som har produsert varene har. Informasjonen om vare og under hvilke arbeidsforhold de er produsert under blir lettere tilgjengelig for forbrukere, og det blir lettere for staten og organisasjoner å følge med på, og om selskapene følger reglene eller ikke.
Det er ingen tvil om at unge, som morgendagens velgere og beslutningstakere, er en sentral målgruppe for denne tematikken. Vi ønsker med dette å klargjøre og gi oversikt og kunnskap, som kan bli brukt som et utgangspunkt til å ta engasjementet videre. Vi håper at denne kartleggingen kan være et verktøy for unge til å ta del i kampen om å nå bærekraftsmålene ved å forebygge tvangsarbeid, og bli bevisste forbrukere.
Benedicte Sundli har vært prosjektkoordinator for dette kartleggingsheftet. Jeg tok en prat med henne, for å høre litt mer om hennes tanker rundt denne viktige tematikken;
- Hvem er du, hvor kommer du fra og hva er din rolle i lightup?
Jeg heter Benedicte, er 25 år gammel og kommer fra Brattvåg, som er en nydelig liten bygd på Sunnmøre.
Jeg hadde mitt første møte med lightup på våren 2018, og har siden den gang hatt mange ulike roller. Da jeg jobbet med dette kartleggingsheftet var jeg prosjektkoordinator og fikk lov til å lede en skikkelig flink arbeidsgruppe med studenter. Det har vært skikkelig gøy - og det er ekstra gøy når resultatet ble så bra!
- Hva fikk deg til å engasjere deg i denne saken?
De siste årene har det vært mye fokus på etisk og bærekraftig handel med et forbrukerperspektiv. I tillegg kommer flere og flere aktører på banen når det gjelder etisk forbruk. Likevel er det fortsatt vanskelig å finne ut hva de ulike aktørene legger i begrepet, hvilke produkter som faktisk er etiske og bærekraftig produsert, og det er ofte nærmest umulig å få innsyn i leverandørkjedene.
Dette er en av grunnene til at jeg ønsket å få mer innsikt i tema, og finne ut hvor landskapet ligger med tanke på hvilke sivilsamfunnsaktører som jobber med dette temaet - hva de gjør når det kommer til for eksempel forebygging av tvangsarbeid. I tillegg ønsker jeg å være med på å tilrettelegge for unge forbrukere som ønsker å engasjere seg i denne tematikken!
- Etter å ha jobbet med denne kartleggingen, hva tror du er det
viktigste tiltaket for å forebygge tvangsarbeid?
I tillegg til å innføre en menneskerettighetslov som forplikter bedrifter til å overholde menneskerettighetene, tenker jeg det er viktig med holdningsendrende tiltak rettet mot unge. Unge er ikke bare konsumenter av varer og tjenester produsert av ofre for menneskehandel, men unge også morgendagens beslutningstakere, velgere og næringslivsledere. Det har begrenset nytteeffekt å hjelpe mennesker ut av utnyttelse om etterspørselen fortsatt er høy. Denne etterspørselen må det gjøres noe med, og ved å gi unge muligheten, så kan de være pådrivere for varig forandring!
Hvordan ser veien videre i dette prosjektet ut?
Vi har allerede gjort en kartlegging av landskapet i Norge, og involvert 250 elever over hele landet i en spørreundersøkelse for å finne ut hvordan unge selv forholder seg til etisk forbruk - og hvilken bevissthet de har rundt det med å ta i bruk forbrukermakt og forebygge at utnyttelse skjer. Neste steg i dette prosjektet er at vi basert på denne informasjonen skal gjennomføre digitale workshops der unge i hele landet er invitert til å være med for å lære enda mer om tematikken, diskutere spennende problemstillinger og idémyldre rundt hvordan enda flere unge kan engasjeres mot tvangsarbeid og etisk forbruk gjennom en nasjonal kampanje. Dersom noen som leser dette får lyst til å melde på sin ungdomsgruppe, skoleklasse eller folkehøyskolegjeng, er det bare å ta kontakt med oss i lightup!
Deretter håper vi at det blir mulig å ta dette pilotprosjektet videre til andre land og inn i et internasjonalt samarbeidsprosjekt, slik at enda flere unge kan engasjeres mot tvangsarbeid på tvers av landegrenser. Det hadde vært skikkelig gøy!
-Hva er ditt beste tips til unge om etisk forbruk?
Meld dere inn i organisasjoner som jobber med politisk påvirkning - sånn som lightup for eksempel! I tillegg til at det er sykt gøy å være en del av en gjeng som jobber mot samme mål, så er det skikkelig kult å se at man faktisk har en reell påvirkning i de sakene man brenner for.
