Slik fungerer ulovlig organhandel

Skrevet av Melissa Mjåtveit

Organtransplantasjon har forlenget og forbedret livet til mange mennesker i hele verden. Den første lovlige vellykkede transplantasjonen var et faktum i 1954. En 23 år gammel mann med alvorlig nyresvikt, hadde en enegget tvillingbror som ønsket å være donor. Den medisinske oppdagelsen med transplantasjon av organer har reddet mange liv, men oppdagelsen har også en mørk og brutal skyggeside.

I Norge, så vel som i de fleste andre land er det forbudt å selge organer og vev, ifølge lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev §20. Det er også forbud mot kommersiell utnytting av organtransplantasjon. Det er  “ straffbart å ta ut, sette inn eller bruke menneskelig organ, celler eller vev for å oppnå økonomisk vinning eller utilbørlig fordel, samt å kreve, tilby ta imot eller gi en slik vinning eller fordel.

I Norge er uttak og bruk av lovlige organer offentlig registrert, og ingen transplantasjon skal foretas med kjøpte organer. Organtransplantasjon skal derfor ikke føre til økonomisk vinning eller kostnader for pårørende. Likevel er det stor profitt å hente på omsetning av vitale organer på det illegale markedet, noe som gjør det svært lukrativt. Nyrer er de mest transplanterte organene, både lovlig og ulovlig. Levende donorer kan gi fra seg en nyre uten for store konsekvenser for egen helse. Dermed øker levende donorer tilgangen til organer, men fører samtidig til at verdien på organet blir lavere. Når det gjelder for eksempel lever, hjerte og lunge er det kun mulig å utføre delvise organtransplantasjoner fra levende donorer. Behøver man hele organet kreves det avdøde donorer. Slik dobles gjerne prisen, ettersom slike organer er vanskeligere å få tilgang til.

Ulovlig handel med organer

Det er estimert at det hvert år utføres rundt 12 000 ulovlige organtransplantasjoner i verden, og at 10 prosent av alle transplantasjoner som utføres, er med ulovlige organer. Tankesmien Global Financial Integrity melder at estimert årlig omsetning for det ulovlige markedet for organhandel er mellom 840 millioner til 1,7 milliarder amerikanse dollar i året.

Ulovlig organhandel innebærer å ta ut eller operere inn organer som ikke er registrert og gjennomført gjennom det nasjonale transplantasjonssystemet. Fenomenet med å fjerne organer fra levende mennesker for å selge dem er ikke nytt. Økende helsemessige utfordringer i verden som diabetes, høyt blodtrykk og hjerteproblemer, resulterer i at etterspørselen etter organer også øker. Når behovet for organer til organdonasjon er større enn tilgangen på lovlige organer, fører det til grobunn for et marked for handel med menneskelige organer. I 2004 fremmet verdens helseorganisasjon det økende globale problemet med såkalt organturisme og salg av ulovlige organer. Organturisme innebærer at mennesker fra rike land, reiser til fattige land for å kjøpe organer fra sårbare mennesker i nød. 
Den økende etterspørselen etter organtransplantasjoner benyttes av kriminelle nettverk verden over. For å få tilgang til organer utnyttes ofte mennesker i en sårbar situasjon, og det er slik ulovlig organtransplantasjon også ofte er menneskehandel. Det benyttes ulike metoder for å utnytte disse menneskene. Noen blir for eksempel lovet en jobb i et annet land, men når de ankommer blir de heller tvunget til å selge organene sine, menneskesmuglere kan tvinge mennesker til å selge organer for å betale gjeld, og noen mennesker blir også drept for organene sine. Personer i konfliktsoner og flyktninger i prekære situasjoner blir ofte utnyttet fordi de er i en sårbar livssituasjon. Mange har flyktet fra sine eiendeler, og har begrensede arbeidsmuligheter. Den desperate situasjonen de er i, kan føre til at de ser seg nødt til å selge et organ i et forsøk på å forsørge familien sin. Fellesnevneren for alle metodene som benyttes, er at de er rettet mot mennesker i sårbare livssituasjoner.


Internasjonal og nasjonal bekjempelse av ulovlig organhandel

I mai 2008 samlet over 150 mennesker fra 78 ulike land og yrkesgrupper seg i Istanbul, for å underskrive Istanbul-deklarasjonen mot organhandel. Deklarasjonen fremmer samarbeid på tvers av nasjoner for å forbedre donasjon og transplantasjonspraksiser. I deklarasjonen  står det skrevet at handel med ulovlige organer og organturisme bryter med rettferdighet og respekt for menneskelig verdighet, og at det burde forbys: «The Legacy of transplantation must not be the impoverished victims of organ trafficking and transplant tourism but rather a celebration of the gift of health by one individual to another”.

Norge var et av de første landene som underskrev Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer i 2015 (traktat nr 216). Den forplikter Norge til å kriminalisere alle sider av organhandel, beskytte ofre for organhandel og legge til rette for samarbeid mot organhandel på nasjonalt og internasjonalt nivå. I 2017 endret Norge også loven om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev på bakgrunn av Europarådets konvensjon. En viktig endring i loven var tillegget om at loven skal bidra til å motvirke og bekjempe ulovlig salg av organer. Lovendringen innebar også at strafferammen i transplantasjonsloven økte fra fengsel i inntil tre måneder til fengsel inntil seks år for grove brudd på loven.

Selv om ulovlig organhandel per i dag ikke er et utbredt problem i Norge, er det svært viktig at Norge som land tar et klart standpunkt mot ulovlig handel med organer. Økt fokus på bekjempelse av ulovlig organhandel i den norske lovgivningen, samt økt strafferamme for brudd på loven er viktige grep i kampen mot utnyttelse. Så lenge det er etterspørsel etter ulovlige organer, vil det være tilbud. Ulovlig organhandel er et globalt problem, og det kreves samarbeid på tvers av nasjoner og felles lovgivning for å bekjempe grov utnyttelse og brutale handlinger som utføres mot mennesker i svært sårbare livssituasjoner.



Referanser

Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer - CETS 216.  https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2015-03-25-4

Gonzales, Juan., Garijo, Ignacio & Sanchez, Alfonzo. 2020. “Organ Trafficking and Migration: A Bibliometric Analysis of an Untold Story”. International Journal of Environmental Research and Public Health 17 (9): 3204- 3215. http://dx.doi.org/10.3390/ijerph17093204

Helse- og omsorgsdepartementet. “Høringsnotat - gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett”. 18.10.16. https://www.regjeringen.no/contentassets/509ffc93e9104c51b127f5c57b2b90ed/hoeringsnotat_eby.pdf

May, Channing. 2017. “Transnational Crime and the Developing World”. Global Financial Integrity.http://www.gfintegrity.org/wp-content/uploads/2017/03/Transnational_Crime-final.pdf

Prop. 90 S (2016–2017). Samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-90-s-20162017/id2547534/?ch=1

Stiftelsen organdonasjon. Historien om organdonasjon. Hentet fra: https://organdonasjon.no/om-oss/historien-om-organdonasjon/

Strømback, Nicolas. 2017. “Changes to Norwegian legislation on organ trafficking”. End Transplant Abuse. Hentet fra: https://endtransplantabuse.org/changes-norwegian-legislation-organ-trafficking/

The Declaration of Istanbul on Organ Trafficking and Transplant Tourism.  https://www.declarationofistanbul.org/images/documents/doi_2008_English.pdf