Skrevet av Joel Ystebø (gjesteskribent)
Torsdag 14. januar ble et nytt program sendt i dokumentarserien «Insider» på FEM, hvor programleder følger masterstudenten med det fiktive navnet «Sara» fra Bergen. «Sara» hadde på grunn av manglende studiestipend, valgt en alternativ vei for å tjene til livets opphold. Hun gjorde det som flere og flere unge kvinner de siste årene har sett seg nødt til å gjøre, hun opprettet en bruker på en såkalt sugardating-side. Disse sidene blir brukt av eldre menn til å treffe yngre kvinner for å kjøpe sex. Det dokumentaren setter søkelyset på er bakgrunnen for hvorfor unge kvinner velger å selge sex. Årsakene som pekes på er blant annet ensomhet, behov for penger og dårlig selvtillit.
Selv om dette for noen kanskje kan oppfattes som en gullkantet måte å tjene penger på, så var «Saras» fortellinger om møtene med mennene på sugerdating-siden på ingen måte lystbetonte. I en av fortellingene endte «Sara» opp med å gå. Hun sa dette om det traumatiske møtet: «Tidligere på kvelden hadde han gjort ting jeg ikke syntes var greit. Han var så påtrengende at jeg endte opp med å ha sex med han. Jeg hadde sagt nei, og jeg begynte å gråte, men så tenkte jeg: Jaja, kanskje det bare er én gang».
Sexkjøpsloven er viktigere enn noen gang
Mange vil nok si seg enig i at sugardating, til forskjell fra sexkjøp som skjer via de mer klassiske eskorte-nettsidene, er en form for gråsoneprostitusjon. Samtidig kan man stille seg spørsmålet; ettersom sexkjøp tross alt er ulovlig i henhold til sexkjøpsloven, hvordan skal vi da forholde oss til at kjøp av sex skjer i større og større grad fasilitert av slike sugardatingplattformer?
Selv om det kjøpes sex i Norge, på tross av lovverket, er nettopp sugardating et eksempel som viser effekten av denne loven. For forbudet mot kjøp av sex gjennom sexkjøpsloven skaper en høyere terskel for å benytte seg av denne industrien, og gjør det vanskeligere å kjøpe sex. En av måtene dette kommer til å utrykk på, er at folk oppretter profiler på disse datingsidene. Dette viser både at vi må sette inn enda flere tiltak slik at flere blir domfelt for kjøp av sex, men også at sexkjøpsloven er viktig for å redusere antall sexkjøp og dermed også redusere utnyttelsen av sårbare mennesker i sexindustrien! Sexkjøpsloven er viktigere enn noen gang.
Ønsker å fjerne dagens sexkjøpslov
12. mars 2019 skrev August Simonsen og Ane Breivik fra Unge Venstre følgende om hvorfor partiet ønsker å fjerne dagens sexkjøpslov. «I en liberal stat som Norge er det et viktig utgangspunkt at man kan gjøre som man vil, så lenge man ikke skader andre. Dersom to voksne mennesker ønsker å ha sex med hverandre, må de selvfølgelig få lov til det. Vi ser ikke hvorfor dette utgangspunktet skal endres bare fordi det kommer penger inn i bildet». En slik liberal tilnærming til lovverket, som underkommuniserer hvilke store skadelige konsekvenser kjøp av sex kan få for mennesker i en sårbar situasjon, er det siste vi trenger for at nettopp personer som «Sara» ikke skal påføres livsødeleggende opplevelser på grunn av et forsøk på å løse en krevende livssituasjon.
Urett skal motarbeides, også gjennom lovverket
Sexkjøpsloven har ikke bare effekt på fenomen som «sugardating». Ved andre grovere tilfeller av menneskehandel og utnyttelse av mennesker er sexkjøpsloven viktig. Den har en viktig juridisk effekt fordi den dømmer i tilfeller hvor menneskehandel beviselig har funnet sted. Men denne loven har kanskje viktigst av alt en solid preventiv effekt og normdannende styrke som altfor ofte undervurderes i diskusjonen om sexkjøpsloven.
Selv om sexkjøpsloven alene ikke løser utfordringene med utnyttelse og menneskehandel, så er loven et essensielt skritt i riktig retning, som snarere bør gjøres strengere enn mildere. Hvordan man med norsk lov i større grad kan stille f.eks. pornoindustrien til ansvar vil bli viktig i fremtiden. For disse industriene, både prostitusjon, sugardating, porno og andre tilfeller hvor salg av sex er inne i bildet, har ofte en ting til felles; de fører til at grov urett blir begått mot mennesker som opplever utnyttelse. Det skal motarbeides på flere måter i Norge, og en av de, er gjennom lovverket.