Organtransplantasjon har forlenget og forbedret livet til mange mennesker i hele verden. Den første lovlige vellykkede transplantasjonen var et faktum i 1954. En 23 år gammel mann med alvorlig nyresvikt, hadde en enegget tvillingbror som ønsket å være donor. Den medisinske oppdagelsen med transplantasjon av organer har reddet mange liv, men oppdagelsen har også en mørk og brutal skyggeside.
I 2020 er Instagram rangert som 6. størst av alle sosiale medier nettverk over hele verden, med over 1 milliard mennesker som bruker appen hver måned. Dessverre har den sosiale plattformen, slik mange andre plattformer, også en mørk side. Instagram brukes av flere som en inngangsport til kjøp og salg av seksualisert materiale og i pandemien er det en trend som har økt betraktelig.
Ved tilfeller av menneskehandel og utnyttelse av mennesker er sexkjøpsloven viktig. Den har både en viktig juridisk effekt fordi den dømmer i tilfeller hvor menneskehandel beviselig har funnet sted. Men denne loven har kanskje viktigst av alt en solid preventiv effekt som altfor ofte undervurderes i diskusjonen om sexkjøpsloven. Selv om sexkjøpsloven sikkert kan ha sine skyggesider, er dette en lov som snarere bør gjøres strengere enn mildere. Utnyttelse skal motarbeides på flere måter i Norge, og en av de, er gjennom lovverket.
10 ulike organisasjoner som jobber rundt omkring i Europa vil nå stå skulder til skulder i arbeidet for å få slutt på menneskehandel og seksuell utnyttelse av jenter gjennom å være en del av Child10-nettverket. Vi er utrolig glade og det er stor ære å kunne dele at vi i lightup International er en av disse 10 organisasjonene som har vunnet prisen for 2021, valgt ut fra over 90 nominerte organisasjoner fra 27 land verden over.
av Andrea Kvamsdahl
Unge forbrukere er en kartlegging av aktører som forebygger tvangsarbeid ved å rette søkelys på etisk forbruk og etikk i næringskjedene.
De siste årene har det blitt et større fokus på etikk i næringslivet og etisk forbruk. Tidligere har vi sett at arbeid med tvangsarbeidsproblematikken primært har vært knyttet til justissektoren. Nå opplever vi at andre aktører også har kommet på banen. Vi ønsker derfor å kartlegge dette landskapet i Norge, og i den anledning har vi i lightup fått støtte av Justisdepartementet sin tilskuddsordning på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet. Vi skal gjennomføre et tredelt prosjekt med fokus på kartlegging av landskapet, og sette søkelys på etisk forbruk blant unge. Det ferske kartleggingsheftet er en del av dette prosjektet.
I kartleggingsheftet vil en kunne se en oversikt over ulike aktører som arbeider med blant annet tvangsarbeid. Vi har snakket med organisasjoner om hva de gjør for å fremme etisk forbruk og forebygge tvangsarbeid, hva de mener kan være med på å løse dette problemet og ikke minst hva som motiverer dem til å arbeide med dette. Vi har valgt å omfavne organisasjoner og sivilsamfunnsaktører som engasjerer seg for å fremme etisk forbruk og å forebygge tvangsarbeid. Vi vil presisere at det er mange andre relevante instanser fra næringsliv, fagforbund og institusjoner som gjør en utrolig viktig innsats på dette feltet, selv om de ikke er inkludert i denne kartleggingen.
I utredningen har vi gjort et utvalg av 15 norske og relevante sivilsamfunnsaktører. Gjennom samtaler med 12 av aktørene har vi gått i dybden på hvordan de arbeider spesifikt med å fremme etikk i næringslivet og forebygging av tvangsarbeid. Det mange av disse aktørene har til felles er at de ønsker å få på plass en åpenhetslov som ansvarliggjør næringslivet, bevisstgjør forbrukere og forebygger tvangsarbeid. Noen av aktørene legger vekt på at forbrukere burde bruke makten sin til å påvirke næringslivet, mens andre mener at ansvaret ikke burde ligge hos forbrukerne men hos næringslivsaktørene selv.
De internasjonale menneskerettighetskonvensjonene er kun bindene for stater, og ikke bedrifter eller organisasjoner. Bedrifter skal respektere de samme rettighetene som stater og stilles til ansvar for å etterleve menneskerettighetene. I 2018 oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle utrede en lov om etikkinformasjon. I november 2019 leverte etikkinformasjonsutvalget sin utredning til Barne- og familiedepartementet, og lovforslaget er nå under behandling. Det vil gjennomføres en høring med blant annet privatpersoner, organisasjoner og departementer, og deretter skal lovforslaget skrives ferdig, og blir dermed en proposisjon. Dersom hele regjeringen er enige i proposisjonen, blir den sendt videre til behandling i Stortinget.
Dersom lovforslaget blir vedtatt, får selskapene et ansvar om å være bedre informert, åpne om hvor varene deres er produsert, og hvilke arbeidsforhold de personene som har produsert varene har. Informasjonen om vare og under hvilke arbeidsforhold de er produsert under blir lettere tilgjengelig for forbrukere, og det blir lettere for staten og organisasjoner å følge med på, og om selskapene følger reglene eller ikke.
Det er ingen tvil om at unge, som morgendagens velgere og beslutningstakere, er en sentral målgruppe for denne tematikken. Vi ønsker med dette å klargjøre og gi oversikt og kunnskap, som kan bli brukt som et utgangspunkt til å ta engasjementet videre. Vi håper at denne kartleggingen kan være et verktøy for unge til å ta del i kampen om å nå bærekraftsmålene ved å forebygge tvangsarbeid, og bli bevisste forbrukere.
Benedicte Sundli har vært prosjektkoordinator for dette kartleggingsheftet. Jeg tok en prat med henne, for å høre litt mer om hennes tanker rundt denne viktige tematikken;
- Hvem er du, hvor kommer du fra og hva er din rolle i lightup?
Jeg heter Benedicte, er 25 år gammel og kommer fra Brattvåg, som er en nydelig liten bygd på Sunnmøre.
Jeg hadde mitt første møte med lightup på våren 2018, og har siden den gang hatt mange ulike roller. Da jeg jobbet med dette kartleggingsheftet var jeg prosjektkoordinator og fikk lov til å lede en skikkelig flink arbeidsgruppe med studenter. Det har vært skikkelig gøy - og det er ekstra gøy når resultatet ble så bra!
- Hva fikk deg til å engasjere deg i denne saken?
De siste årene har det vært mye fokus på etisk og bærekraftig handel med et forbrukerperspektiv. I tillegg kommer flere og flere aktører på banen når det gjelder etisk forbruk. Likevel er det fortsatt vanskelig å finne ut hva de ulike aktørene legger i begrepet, hvilke produkter som faktisk er etiske og bærekraftig produsert, og det er ofte nærmest umulig å få innsyn i leverandørkjedene.
Dette er en av grunnene til at jeg ønsket å få mer innsikt i tema, og finne ut hvor landskapet ligger med tanke på hvilke sivilsamfunnsaktører som jobber med dette temaet - hva de gjør når det kommer til for eksempel forebygging av tvangsarbeid. I tillegg ønsker jeg å være med på å tilrettelegge for unge forbrukere som ønsker å engasjere seg i denne tematikken!
- Etter å ha jobbet med denne kartleggingen, hva tror du er det
viktigste tiltaket for å forebygge tvangsarbeid?
I tillegg til å innføre en menneskerettighetslov som forplikter bedrifter til å overholde menneskerettighetene, tenker jeg det er viktig med holdningsendrende tiltak rettet mot unge. Unge er ikke bare konsumenter av varer og tjenester produsert av ofre for menneskehandel, men unge også morgendagens beslutningstakere, velgere og næringslivsledere. Det har begrenset nytteeffekt å hjelpe mennesker ut av utnyttelse om etterspørselen fortsatt er høy. Denne etterspørselen må det gjøres noe med, og ved å gi unge muligheten, så kan de være pådrivere for varig forandring!
Hvordan ser veien videre i dette prosjektet ut?
Vi har allerede gjort en kartlegging av landskapet i Norge, og involvert 250 elever over hele landet i en spørreundersøkelse for å finne ut hvordan unge selv forholder seg til etisk forbruk - og hvilken bevissthet de har rundt det med å ta i bruk forbrukermakt og forebygge at utnyttelse skjer. Neste steg i dette prosjektet er at vi basert på denne informasjonen skal gjennomføre digitale workshops der unge i hele landet er invitert til å være med for å lære enda mer om tematikken, diskutere spennende problemstillinger og idémyldre rundt hvordan enda flere unge kan engasjeres mot tvangsarbeid og etisk forbruk gjennom en nasjonal kampanje. Dersom noen som leser dette får lyst til å melde på sin ungdomsgruppe, skoleklasse eller folkehøyskolegjeng, er det bare å ta kontakt med oss i lightup!
Deretter håper vi at det blir mulig å ta dette pilotprosjektet videre til andre land og inn i et internasjonalt samarbeidsprosjekt, slik at enda flere unge kan engasjeres mot tvangsarbeid på tvers av landegrenser. Det hadde vært skikkelig gøy!
-Hva er ditt beste tips til unge om etisk forbruk?
Meld dere inn i organisasjoner som jobber med politisk påvirkning - sånn som lightup for eksempel! I tillegg til at det er sykt gøy å være en del av en gjeng som jobber mot samme mål, så er det skikkelig kult å se at man faktisk har en reell påvirkning i de sakene man brenner for.
Av Andrea Kvamsdahl, onsdag 16. desember 2020.
I forbindelse med 16- dagers kampanjen som vold mot jenter og kvinner, så har vi lightup nå lansert en helt fersk rapport om seksuell utnyttelse på digitale plattformer. Rapporten er skrevet av Jedida Sutter for lightup Norge. Denne rapporten er en del av et flerårig prosjekt som vi har hatt gående i lightup som vi kaller Priceless People. Gjennom dette prosjektet har vi satt søkelys på barn og unge som er spesielt sårbare for å utnyttes i ulike former for menneskehandel. Vi har løftet frem ulike tiltak til hvordan innsatsen kan styrkes for å nå flere av de sentrale bærekraftsmålene som omhandler å få slutt på blant annet utnyttelse og menneskehandel.
Rapporten ble lansert digitalt over Zoom en fredags morgen i desember. Med oss på lanseringen hadde vi kommunikasjons- og markedsansvarlig Stian Fredrik Skalle fra Ecpat Norge. I tillegg fikk vi videokommentarer fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og statssekretær Aksel Jakobsen (UD). Under lanseringen pekte Stian Fredrik Skalle på behovet for å adressere at seksuell utnyttelse av barn ikke kjenner noen landegrenser.
Kjell Ingolf Ropstad delte i sin videokommentar at vi den siste tiden har sett flere eksempler på skyggesidene ved sosiale medier, og at det må tas på alvor at salg av overgrepsbilde av barn på nett øker. Han løftet også frem hvordan flere departementer samarbeider om en nasjonal strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn, som skal ta for seg de arenaene der barn og unge ferdes på nett, og påpekte at håpet er at internett kan gjøres til et litt tryggere sted, for barn over hele verden.
Aksel Jakobsen startet med å understreke at ny teknologi og innovasjon vil ha en svært stor betydning for utviklingslandenes evne til å innfri bærekraftsmålene, men at teknologi likevel kan bli brukt som redskap til å utnytte sårbare mennesker. Han pekte på hvordan bistandsprogrammet mot moderne slaveri skal støtte tiltak som beskytter utsatte grupper mot rekruttering til utnyttelse. Spesielt løftet han frem hvordan det i denne innsatsen er viktig å inkludere overlevere, også for at deres kunnskap og erfaringer kan hindre at flere havner i utnyttelse, og at prinsippet om at ingen skal utelates må realiseres for at bærekraftsmålene skal nås.
Koronakrisen har gjort at digitalisering og digitale plattformer har fått en enda større rolle i samfunnet. Dessverre gjelder dette også plattformer der spesielt mange jenter og kvinner blir utsatt for utnyttelse og overgrep. Overgrepsmateriale er ikke lenger bare å finne på det mørke nettet, men lastes også fritt opp på pornosider, via sosiale medieplattformer osv. Rapporten tar for seg utvikling og tendenser når det kommer til seksuell utnyttelse – sett i lys av koronapandemien.
Formålet med rapporten er å skape bevissthet rundt seksuell utnyttelse på nett. Rapporten gir en oversikt over de ulike formene for seksuell utnyttelse, forteller historier fra virkeligheten og foreslår hvilke ulike tiltak som bør gjøres for å hanske med dette globale problemet. Rapporten tar også for seg grupper som er ekstra sårbare på akkurat dette området, og hvordan de er spesielt utsatte. Det kommer også frem hva Norge sin innsats bør være i kampen mot denne voksende industrien.
Det er ingen tvil om at barn og unge er gruppe, som er ekstra sårbare for seksuell utnyttelse. En grunn til dette kan være at sosiale medier er en stor del av livet til mange barn og unge, og de er derfor enkle mål å nå frem til på ulike plattformer. Det blir også lagt vekt på at barn som identifiserer seg selv om ensomme igjen kan være enda mer utsatt, da de i større grad bruker internett til å kommunisere med andre og stifte vennskap.
Dette med ensomhet blant barn har blitt enda mer aktuelt etter at koronapandemien brøt ut. Dette påvirker online seksuell utnyttelse i stor grad, da barn tilbringer enda mer tid hjemme enn de gjorde før, og enda mer tid på sosiale plattformer. I rapporten kommer det frem at saker der det mistenkes seksuell utnyttelse av barn har økt med 106% sammenliknet med tall fra mars 2019. Det viser seg også at i India (2019) ble det slettet 900.000 videoer og 250.000 brukere som delte utnyttelse av barn på apper som Whatsapp, Instagram og Facebook. Et av bærekraftsmålene til FN er at innen 2030 skal alle land og alle mennesker i verden ha tilgang til tekniske enheter i tillegg til tilgang på internett. Selv om lightup sier seg enig i dette målet, er det viktig å spre bevissthet om faren for økt seksuell utnyttelse som et resultat av å nå dette målet.
I rapporten tas det opp sammenhengen mellom seksuell utnyttelse og rasisme og porno. Den typiske sexkjøperen er en hvit mann, mens det typiske offeret for seksuell utnyttelse er fargede jenter og kvinner. Å adressere seksuell utnyttelse betyr også å adressere rasisme og systemene som tillater undertrykkelse og marginalisering å fortsette.
Det er ofre for utnyttelse blant alle kjønn, etnisiteter og bakgrunner, men samtidig ser man at land med større grad av fattigdom, mangel på utdanning, arbeidsløshet, marginalisering, ulikhet, krig og konflikt eller andre slike faktorer har større risiko for at spesielt barn og unge blir ofre for seksuell utnyttelse.
Når man snakker om seksuell utnyttelse på nett kommer man heller ikke utenom å trekke inn prostitusjon. Hvis man ser forbi myten om at salg av sex er noe lukurativt og myndiggjørende for personene som selger sex, og tar et blikk på hva som skjer bak de blinkende neonlysene, så er det ingen tvil om at misbruk, neglisjering, fattigdom, alkohol- og narkotikamisbruk, utnyttelse og mangel på muligheter er en stor del av livene til de som er en del av dette miljøet. Ofte kan et liv i prostitusjon starte med en historie om seksuell utnyttelse på nett.
I slutten av rapporten blir det presentert konkrete tiltak Norge kan gjøre for å styrke innsatsen i kampen mot seksuell utnyttelse, og for å nå en rekke bærekraftsmål som handler om akkurat dette:
1. Regjeringens strategi mot moderne slaveri som nå er under utarbeidelse må inkludere innsats mot online seksuell utnyttelse.
2. Norge bør gå i dialog med sosiale medie- plattformer som Facebook og Instagram og kreve at de gjør mer for å beskytte barn og unge mot overgrep på sosiale plattformer.
3. Sosiale medieplattformer som Facebook/ Instagram og Tiktok må ta sterkere grep for å hindre seksuell utnyttelse på deres egne plattformer.
4. Innsatsen mot Pornhub og andre pornosider som profiterer «lovlig» på overgrepsmateriale må skjerpes.
5. Unge må inkluderes i holdningsskapende arbeid for å forebygge online seksuell utnyttelse.
6. EU må hundre at nye personverndirektiver (ePrivacy) setter en stopper for at man skal kunne etterforske grooming og overgrepssaker mot barn.
7. Norske banker, og ikke minst oljefondet, bør ikke investere i pornoindustrien.
8. Koblingene mellom manglende likestilling, vold mot kvinner og jenter, gutter og menn, prostitusjon som seksuell utnyttelse og menneskehandel må anerkjennes for at vi skal få slutt på den økende ”trenden” med online seksuell utnyttelse. Det er noe som trengs for at vi skal kunne nå en rekke av bærekraftsmålene.
Selv om denne rapporten i stor grad trekker frem de mørke delene av internett, og selv om tallene viser en økning i risikoen for barn og unge som blir utnyttet, så er det håp. Det er alltid ting vi selv kan gjøre for å bidra i kampen mot utnyttelse av mennesker. Vi kan starte med å gå gjennom sine egne valg og handlinger, for deretter å snakke høyt for de som ikke har muligheten til å gjøre det selv. Det er mulig å holde myndighetene ansvarlige for å vedta lover som beskytter de sårbare gruppene i samfunnet, i tillegg til å stå opp for likestilling og menneskerettigheter. Sosiale medier og digitale plattformer bør brukes så de bidrar til noe positivt, og ikke til å øke sårbarheten og utnyttelsen av barn og unge i vår digitale tidsalder.
