Av Andrea Kvamsdahl, onsdag 16. desember 2020.
I forbindelse med 16- dagers kampanjen som vold mot jenter og kvinner, så har vi lightup nå lansert en helt fersk rapport om seksuell utnyttelse på digitale plattformer. Rapporten er skrevet av Jedida Sutter for lightup Norge. Denne rapporten er en del av et flerårig prosjekt som vi har hatt gående i lightup som vi kaller Priceless People. Gjennom dette prosjektet har vi satt søkelys på barn og unge som er spesielt sårbare for å utnyttes i ulike former for menneskehandel. Vi har løftet frem ulike tiltak til hvordan innsatsen kan styrkes for å nå flere av de sentrale bærekraftsmålene som omhandler å få slutt på blant annet utnyttelse og menneskehandel.
Rapporten ble lansert digitalt over Zoom en fredags morgen i desember. Med oss på lanseringen hadde vi kommunikasjons- og markedsansvarlig Stian Fredrik Skalle fra Ecpat Norge. I tillegg fikk vi videokommentarer fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og statssekretær Aksel Jakobsen (UD). Under lanseringen pekte Stian Fredrik Skalle på behovet for å adressere at seksuell utnyttelse av barn ikke kjenner noen landegrenser.
Kjell Ingolf Ropstad delte i sin videokommentar at vi den siste tiden har sett flere eksempler på skyggesidene ved sosiale medier, og at det må tas på alvor at salg av overgrepsbilde av barn på nett øker. Han løftet også frem hvordan flere departementer samarbeider om en nasjonal strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn, som skal ta for seg de arenaene der barn og unge ferdes på nett, og påpekte at håpet er at internett kan gjøres til et litt tryggere sted, for barn over hele verden.
Aksel Jakobsen startet med å understreke at ny teknologi og innovasjon vil ha en svært stor betydning for utviklingslandenes evne til å innfri bærekraftsmålene, men at teknologi likevel kan bli brukt som redskap til å utnytte sårbare mennesker. Han pekte på hvordan bistandsprogrammet mot moderne slaveri skal støtte tiltak som beskytter utsatte grupper mot rekruttering til utnyttelse. Spesielt løftet han frem hvordan det i denne innsatsen er viktig å inkludere overlevere, også for at deres kunnskap og erfaringer kan hindre at flere havner i utnyttelse, og at prinsippet om at ingen skal utelates må realiseres for at bærekraftsmålene skal nås.
Koronakrisen har gjort at digitalisering og digitale plattformer har fått en enda større rolle i samfunnet. Dessverre gjelder dette også plattformer der spesielt mange jenter og kvinner blir utsatt for utnyttelse og overgrep. Overgrepsmateriale er ikke lenger bare å finne på det mørke nettet, men lastes også fritt opp på pornosider, via sosiale medieplattformer osv. Rapporten tar for seg utvikling og tendenser når det kommer til seksuell utnyttelse – sett i lys av koronapandemien.
Formålet med rapporten er å skape bevissthet rundt seksuell utnyttelse på nett. Rapporten gir en oversikt over de ulike formene for seksuell utnyttelse, forteller historier fra virkeligheten og foreslår hvilke ulike tiltak som bør gjøres for å hanske med dette globale problemet. Rapporten tar også for seg grupper som er ekstra sårbare på akkurat dette området, og hvordan de er spesielt utsatte. Det kommer også frem hva Norge sin innsats bør være i kampen mot denne voksende industrien.
Det er ingen tvil om at barn og unge er gruppe, som er ekstra sårbare for seksuell utnyttelse. En grunn til dette kan være at sosiale medier er en stor del av livet til mange barn og unge, og de er derfor enkle mål å nå frem til på ulike plattformer. Det blir også lagt vekt på at barn som identifiserer seg selv om ensomme igjen kan være enda mer utsatt, da de i større grad bruker internett til å kommunisere med andre og stifte vennskap.
Dette med ensomhet blant barn har blitt enda mer aktuelt etter at koronapandemien brøt ut. Dette påvirker online seksuell utnyttelse i stor grad, da barn tilbringer enda mer tid hjemme enn de gjorde før, og enda mer tid på sosiale plattformer. I rapporten kommer det frem at saker der det mistenkes seksuell utnyttelse av barn har økt med 106% sammenliknet med tall fra mars 2019. Det viser seg også at i India (2019) ble det slettet 900.000 videoer og 250.000 brukere som delte utnyttelse av barn på apper som Whatsapp, Instagram og Facebook. Et av bærekraftsmålene til FN er at innen 2030 skal alle land og alle mennesker i verden ha tilgang til tekniske enheter i tillegg til tilgang på internett. Selv om lightup sier seg enig i dette målet, er det viktig å spre bevissthet om faren for økt seksuell utnyttelse som et resultat av å nå dette målet.
I rapporten tas det opp sammenhengen mellom seksuell utnyttelse og rasisme og porno. Den typiske sexkjøperen er en hvit mann, mens det typiske offeret for seksuell utnyttelse er fargede jenter og kvinner. Å adressere seksuell utnyttelse betyr også å adressere rasisme og systemene som tillater undertrykkelse og marginalisering å fortsette.
Det er ofre for utnyttelse blant alle kjønn, etnisiteter og bakgrunner, men samtidig ser man at land med større grad av fattigdom, mangel på utdanning, arbeidsløshet, marginalisering, ulikhet, krig og konflikt eller andre slike faktorer har større risiko for at spesielt barn og unge blir ofre for seksuell utnyttelse.
Når man snakker om seksuell utnyttelse på nett kommer man heller ikke utenom å trekke inn prostitusjon. Hvis man ser forbi myten om at salg av sex er noe lukurativt og myndiggjørende for personene som selger sex, og tar et blikk på hva som skjer bak de blinkende neonlysene, så er det ingen tvil om at misbruk, neglisjering, fattigdom, alkohol- og narkotikamisbruk, utnyttelse og mangel på muligheter er en stor del av livene til de som er en del av dette miljøet. Ofte kan et liv i prostitusjon starte med en historie om seksuell utnyttelse på nett.
I slutten av rapporten blir det presentert konkrete tiltak Norge kan gjøre for å styrke innsatsen i kampen mot seksuell utnyttelse, og for å nå en rekke bærekraftsmål som handler om akkurat dette:
1. Regjeringens strategi mot moderne slaveri som nå er under utarbeidelse må inkludere innsats mot online seksuell utnyttelse.
2. Norge bør gå i dialog med sosiale medie- plattformer som Facebook og Instagram og kreve at de gjør mer for å beskytte barn og unge mot overgrep på sosiale plattformer.
3. Sosiale medieplattformer som Facebook/ Instagram og Tiktok må ta sterkere grep for å hindre seksuell utnyttelse på deres egne plattformer.
4. Innsatsen mot Pornhub og andre pornosider som profiterer «lovlig» på overgrepsmateriale må skjerpes.
5. Unge må inkluderes i holdningsskapende arbeid for å forebygge online seksuell utnyttelse.
6. EU må hundre at nye personverndirektiver (ePrivacy) setter en stopper for at man skal kunne etterforske grooming og overgrepssaker mot barn.
7. Norske banker, og ikke minst oljefondet, bør ikke investere i pornoindustrien.
8. Koblingene mellom manglende likestilling, vold mot kvinner og jenter, gutter og menn, prostitusjon som seksuell utnyttelse og menneskehandel må anerkjennes for at vi skal få slutt på den økende ”trenden” med online seksuell utnyttelse. Det er noe som trengs for at vi skal kunne nå en rekke av bærekraftsmålene.
Selv om denne rapporten i stor grad trekker frem de mørke delene av internett, og selv om tallene viser en økning i risikoen for barn og unge som blir utnyttet, så er det håp. Det er alltid ting vi selv kan gjøre for å bidra i kampen mot utnyttelse av mennesker. Vi kan starte med å gå gjennom sine egne valg og handlinger, for deretter å snakke høyt for de som ikke har muligheten til å gjøre det selv. Det er mulig å holde myndighetene ansvarlige for å vedta lover som beskytter de sårbare gruppene i samfunnet, i tillegg til å stå opp for likestilling og menneskerettigheter. Sosiale medier og digitale plattformer bør brukes så de bidrar til noe positivt, og ikke til å øke sårbarheten og utnyttelsen av barn og unge i vår digitale tidsalder.