I år kom det ut i flere norske medier at mange unge gutter i Norge i dag ikke lenger er for likestilling av kjønnene. Dette kan virke ganske sjokkerende, spesielt etter langvarig og verdensdekkende arbeid og engasjement for likestilling.
Hva er likestilling?
Likestilling betyr, som ordet viser oss, at mennesker skal være likt stilt, uavhengig av ulike faktorer som er knyttet til dem som menneske.
Likestilling handler om kjønn, men også om seksuell orientering, alder, etnisitet, funksjonsevne, religion og mer. På folkemunne blir ordet “likestilling” derimot ofte brukt spesifikt med tanke på kjønn, ofte da “kvinner” og “menn”, og “jenter” og “gutter”.
Denne teksten vil fokusere på likestilling mellom kjønn. Det handler altså om likestilling som at alle kjønn skal ha like muligheter. Hvilket kjønn en er, skal ikke begrense eller gi fordeler.
La oss se på en tidslinje for utviklingen av likestilling i Norge
Dette er noen av de viktigste formelle endringene, som har ført til mer likestilling.
I 1913 fikk kvinner stemmerett, etter langt arbeid fra mange for å oppnå dette. I 1915 kom De Castbergske barnelover. Dette er kanskje ikke like kjent, men disse lovene bidro til mer likestilling mellom også barn. Med lovene fikk barn født av foreldre som ikke var gift, også lov til å motta arv og navnet til faren.
I 1975 kom abortloven, som gjorde at abort ble lovlig, men at kvinner måtte skrive søknad om å få ta abort til en abortnemnd. I 1993 kom fedrekvoten, som oppmuntret fedre til å ta noe av foreldrepermisjonen. Dette kalles ofte i dag for pappaperm. I 2009 fikk barn rett på barnehageplass, noe som er viktig for at foreldrene ikke må være hjemme med barna, men har større muligheter til å arbeide også utenfor hjemmet.
Vi ser her at mange av de viktige stegene mot likestilling er knyttet til barna. For at foreldrene skal være likestilt, er det et stort behov for at også barna er med i beregningen.
I dag, i 2025, er kvinner og menn i Norge ganske likestilt. Blant annet scorer vi høyt på World Economic Forum sin globale rapport over likestilling, hvor Norge er på tredjeplass av beste land i verden.
Likestilling er mer enn lover og regler
Lover, regler og offentlige bestemmelser betyr mye for muligheter for likestilling. Likevel er det viktig å huske at det handler om mer enn det. Likestilling handler også om hvordan vi alle snakker om kjønn, og våre forventninger og stereotypier knyttet til kjønn. Likestilling er ikke noe som er skrevet i stein. Dette kan forandre seg.
Hvorfor blir likestilling utfordret nå?
ICCS-studien (International Civic and Citizenship Education Study) som fokuserer på 14-åringers kunnskaper, forståelse og holdninger til demokrati, har funnet at gutter i 2022 sier de støtter likestilling i mindre grad enn de gjorde i 2016. Hvor stor er endringen, lurer du kanskje på? Det er hele 17% færre av de unge, norske guttene som støtter likestilling.
Det er også den siste tiden blitt satt oppmerksomhet på unge kvinner som mener likestillingen er gått for langt. Dette så vi nylig i Debatten på NRK, hvor flere kvinner debatterte rundt likestilling. Flere mente likestillingen er gått for langt, og flere mente det er et stort behov for fortsatt fokus på, og arbeid for, likestilling.
Det vises også i samfunnsdebatten at det ikke alltid er fokus på selve definisjonen av likestilling, nemlig likhet og like muligheter uavhengig av kjønn. Eksempelvis kan utspill som at kvinner skal prioriteres over menn, eller at menn skal nedprioriteres eller miste sine rettigheter, svekke forståelsen av likestilling. Deler av debatten rundt likestilling kan føre til et skjevt bilde. Derfor er det så viktig å vite hva likestilling faktisk betyr.
Kan det skyldes påvirkning fra sosiale medier?
I studien hvor det kommer frem at 17% færre av unge gutter støtter likestilling, kommer det også frem at mange av holdningsendringene er knyttet til blant annet at sosiale medier brukes mye og stoles på.
På sosiale medier er diskusjonene om likestilling ofte pressede og polariserte. Det er mange meninger på en arena, og det snakkes høyt. I tillegg spiller algoritmer en stor rolle for hva man får servert på skjermen foran seg. Når algoritmene får bestemme i stor grad, påvirker dette hvor mye man ser av ulike typer innhold. Dette kan fort bli ensidig, og polariserte meninger kan få større påvirkning enn de hadde hatt uten hjelp av algoritmer.
Det er ikke kun på fritidsarenaer man ser påvirkning som aktivt ikke støtter likestilling. Dette er også noe vi ser i internasjonal politikk. Dette er ikke nytt, det har derimot vært en sentral utfordring i flere land verden over, over lang tid. Det som derimot er nytt er hvordan USA, som er en av verdens stormakter politisk sett, har blitt stadig mer polarisert og fjerner kvinners rettigheter.
Ingen klare svar, men et klart behov for å gjøre noe
Ifølge den globale rapporten om likestilling har det vært en nedgang i likestilling i Norge. Denne nedgangen er spesielt merkbar siden 2016, i antatt inntekt for kvinner og menn. Dette ser vi også i tall fra Statistisk sentralbyrå her i Norge. Denne endringen er også knyttet til samme år som undersøkelsen nevnt over, som spurte unge gutter om de var for likestilling. Begge undersøkelsene viser en negativ endring i likestilling siden 2016.
Det har altså vært en nedgang i begge disse kildene - den ene viser lavere tro på og støtte til likestilling blant unge, den andre viser at den reelle graden av likestilling også har sunket.
En nedgang i likestilling utfordrer samfunnets potensial til å innfri menneskerettighetene. De forteller oss nemlig at det er en grunnleggende menneskerett å være likestilt, uansett kjønn.
Når likestillingen blir utfordret, utfordres også menneskerettighetene. Gjennom dette blir hvert menneske sin situasjon og muligheter utfordret. Dette kan raskt påvirke likestilling negativt, noe vi ser i verden i dag. Derfor må vi snakke høyt om, og løfte viktigheten av likestilling.
Skrevet av Charlotte V. Fredriksen,
Styreleder i Lightup
Kildeliste:
Aukland, K. (2021, 23. mars). Algoritmer kan forsterke kjønnsforskjeller. Kilden kjønnsforskning.no. Hentet fra https://kjonnsforskning.no/nb/2021/03/algoritmer-kan-forsterke-kjonnsforskjeller?utm_source
Lønnå, Elisabeth: Castbergske barnelover i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 06.11.2025 fra https://snl.no/Castbergske_barnelover
NRK. (2025, 11. august). Gutter i niende klasse er skeptiske til at menn og kvinner skal ha like rettigheter. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/trondelag/gutter-i-niende-klasse-er-skeptiske-til-at-menn-og-kvinner-skal-ha-like-rettigheter-1.17453728#:~:text=Studien%20ble%20gjennomf%C3%B8rt%20b%C3%A5de%20i,tallet%20nede%20i%2061%20prosent
NRK (Produsent). (2025, 25. september). Kvinnekampen 2.0 [TV‑program/video]. NRK. https://tv.nrk.no/se?v=NNFA51092525
NRK. (2025, 26. september). Ber staten legge til rette for husmødre. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/norge/ber-staten-legge-til‐rette‐for‐husmodre-1.17568103
Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Likestilling [Faktaside]. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling
Storstad, O., & Bungum, B. (2025). Kunnskapens kraft og nettets makt. Hvordan forstå gutters holdningsendring til likestilling? I Storstad, O., Caspersen, J. & Wendelborg, C. (red.) (2025).Unge medborgere i en ny tid. Den internasjonale demokrati-og medborgerskapsstudien i skolen (ICCS 2022). Scandinavian University Press. DOI: https://doi.org/10.18261/9788215073934-25-04
Stortinget. (2025, 1. april). Norsk likestillingshistorie. Hentet fra https://undervisning.stortinget.no/historie/norsk-likestillingshistorie/
United Nations. (u.å.). Universal Declaration of Human Rights. Hentet fra https://www.un.org/en/about-us/universal-declaration-of-human-rights
World Economic Forum. (2025, juni). Global Gender Gap Report 2025. Hentet frahttps://reports.weforum.org/docs/WEF_GGGR_2025.pdf