En undersøkelse fra Medietilsynet viser at 85 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år bruker sosiale medier. Her spiller, chatter, utforsker og åpner vi oss opp – både på godt og vondt. For bak skjermen skjuler det seg også farer. Med et behov for bekreftelse og nysgjerrighet er barn og unge et utsatt mål for utnyttelse på nett.
I denne artikkelen skal vi se på hvilke faktorer som gjør at barn og unge er utsatt for utnyttelse på nett og hva som skal til for å gjøre sosiale medier til et tryggere sted for oss.
Alt starter med nysgjerrighet
En ny Kripos-rapport viser at flere og flere seksuelle overgrep mot barn starter på sosiale medier (Kripos, 2024).
Hva er det egentlig som gjemmer seg bak denne skremmende og problematiske utviklingen?
En ny venneforespørsel eller et likeklikk kan virke helt ufarlig i det ene øyeblikket, og nysgjerrighet kan gjøre at man godtar. Men dessverre vil mennesker med dårlige intensjoner forsøke å utnytte nettopp denne nysgjerrigheten hos unge. Vi lar oss rive med av spenningen og håpet om noe nytt. Plutselig glemmer vi å stille kritiske spørsmål og mange av oss kan overse typiske faresignaler.
Anonymitetens farlige bakside
Det er også viktig å påpeke at det ikke bare er unges nysgjerrighet som gjør dem sårbare. Kanskje et enda større problem er hvordan dagens sosiale medier er bygget opp?
Mange av dagens sosiale medier gir mulighet for at man kan opprette profiler uten navn, bilde eller alder. Dette gjør det mulig for voksne å lettere komme i kontakt med unge.
Anonymiteten gjør det altså veldig vanskelig for oss unge å beskytte oss selv. Vi vokser opp i et samfunn hvor det forventes at vi hele tiden skal være kritiske og oppmerksomme, samtidig som aktørene bak de sosiale mediene ikke alltid tar sitt ansvar for de unges sikkerhet på sosiale medier.
Grensene som flyttes og utnyttes
På politiets hjemmeside skriver de «mange barn og unge har andre grenser for hva de gjør på nett, enn hva de ville gjort i den virkelige verden». Vi føler oss mer anonyme på nettet og det kan oppleves lettere å snakke om gode og vonde følelser.
Og vi tøyer kanskje grensene våre spesielt mye i ungdomsårene våre som mange synes er vanskelige hvor vi streber etter å bli sett, hørt og forstått.
Det er ofte her «grooming» kommer inn i bildet, når en voksen person blir venner, bygger tillit og etablerer et emosjonelt forhold med et barn på nett med mål om å begå seksuelle overgrep. Den voksne utnytter altså vår åpenhet, nysgjerrighet, usikkerhet og sårbarhet.
Så selv om noen kanskje mener at vi blir litt mer modige og åpne på nettet, blir vi også oftere utsatt for ubehagelige situasjoner.
De unges trygghet er et felles ansvar
Det å skulle prøve å løse opp i et så stort verdensproblem som overgrep på sosiale medier, er en svært omfattende oppgave. . For å forsøke å jobbe mot dette har myndighetene utarbeidet en strategi som innebærer 30 tiltak for hvordan den digitale hverdagen til barn og unge kan bli tryggere.
På den ene siden løfter regjeringens rapport fra 2021 «Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn» frem konkrete mål som skal gi oppdatert og tilgjengelig informasjon om internettbaserte overgrep til unge.
Rapporten påpeker også viktigheten av å styrke samarbeidene mellom internettselskaper og myndighetene. For er det en ting som burde være strengere, er det myndighetenes krav til plattformene. Flere krav og innstramninger vil gjøre den digitale hverdagen mye tryggere for barn. Et eksempel kan være at barn ikke får opp anbefalingsfeeder basert på tidligere søkehistorikk og algoritmer. (slik som på Tik Toks såkalte “For You Page”) som ofte kan føre dem til et ekstremt, seksualisert eller kroppsfokusert innhold. Et annet tiltak kan være at voksne som ikke er godkjente kontakter fra telefonkatalogen kan sende direkte meldinger eller chats til barn. Eller kanskje bare alle apper som tillater anonyme brukere kan fjernes?
Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har nå sendt inn et høringsforslag om en absolutt aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier i Norge. Dette er jo i utgangspunktet positivt ettersom at 15 åringer er mer modne enn 13 åringer. Likevel hjelper nok tiltaket lite ettersom mange foreldre uansett gir mobiltelefon til barna sine før de egentlig ønsker. En rapport fra Medietilsynet viser at så mange som 93% av barna mellom ni og elleve år har sin egen mobiltelefon.
For mange foreldre mener presset på å få mobiltelefon fra barna blir for stort, samt at de er redde for at barna sine skal falle utenfor et såkalt fellesskap. Samtidig er det viktig å stille seg spørsmålet om i hvor stor grad dette presset burde styre avgjørelsene til de voksne. Og selv om frykten for at sitt eget barn skal falle utenfor fellesskapet er reell og forståelig, er det verdt og stille seg spørsmål om hvilket fellesskap dette egentlig er og hvem som har skapt det. For når flere og flere foreldre gir etter for presset, er det dette som blir den nye normen og forsterker følelsene av utenforskap. Så spørsmålet er ikke bare om når barn skal få mobiltelefon, men også om hvem som tørr og være den voksne i en slik situasjon, som setter en fot i bakken og velger å gå i mot strømmen.
I rapporten kommer det også frem at regjeringen ønsker også «å vurdere plikt for norske tjenesteleverandører til å rapportere funn av overgrepsmateriale. Det er sjokkerende at dette kun vurderes. Land som USA har hatt slike regler i åresvis. Hvorfor henger Norge etter? Det burde være en selvfølge at nettselskaper som oppdager overgrep på sine plattformer melder fra med én gang.
Den store praten mangler
En annen utfordring knyttet til overgrep kan være at temaene oppleves som tabubelagte. Foreldre kan kvie seg for å snakke med barna om hvor risikofylt og sårbart sosiale medier kan være.
I rapporten «En aktiv, deltakende og digital oppvekst for barn og unge» uttaler en 14 år gammel gutt: «Vi har pratet litt når hendelser har skjedd, og lært at man ikke skal dele passord. Men vi har ikke hatt noen stor prat». Når de voksne nøler med å ta opp temaene, kan det føre til at unge utforsker selv og det er akkurat på denne måten at det kan gå galt.
Det er nok derfor regjeringen påpeker i rapporten at det er viktig å «sikre at foreldre får oppdatert og tilgjengelig informasjon om risiko for overgrep på internett.” Likevel er det vanskeligere enn som så, for de sosiale plattformene endrer seg hele tiden og overgriperne finner dessverre nye måter å komme i kontakt med oss unge på. I strategien pekes det nok en gang på at det bør legges mer til rette for forskning om barns digitale hverdag. Som ungdom er jeg ikke overbevist av slike tiltak, ettersom det ofte bare ender opp som tomme løfter. Likevel er det verdt å merke seg at Medietilsynet har fått en sentral rolle i oppfølgingsprosessen og opprettet et ungdomspanel bestående av unge stemmer fra forskjellige organisasjoner. Kanskje de kan være med på å snu skuta i riktig retning?
Det finnes altså ingen rask løsning på dette store samfunnsproblemet. Men hvis regjeringen holder det de lover, internettaktørene endelig tar sitt ansvar, foreldre snakker med barna sine og de unge tenker seg om en gang til før de godtar en venneforespørsel da tror jeg vi er på riktig vei mot en litt tryggere hverdag for barn og unge på internett.
Skrevet av Camilla Kluge Hodt
Fjorårets vinner av Lightups Skriveutfordring
Kildeliste
Politiet. u.å. Seksuell utnyttelse av barn over internett.
https://www.politiet.no/rad/trygg-nettbruk/seksuell-utnyttelse-av-barn-over-internett/
Regjeringen.no. (2021, 15 august) Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn.
Regjeringen.no. u.å. En aktiv, deltakende, trygg og digital oppvekst for barn og unge.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rett-pa-nett/id2870086/?ch=6
Ertzeid, Heidi. (2021, 18 mai). Slik blir barn og unge utsatt for seksuelle overgrep på nett. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/barn-unge-seksuelle-overgrep-nett?utm_source=chatgpt.com
Munthe, Kris. (2021, 20 april). Ny rapport om digitalt foreldreskap.
https://www.barnevakten.no/ny-rapport-om-digitalt-foreldreskap/
ECPAT Norge. (2025, 31 januar). 4 måter du kan forebygge seksuell utnyttelse av barn på nett. https://ecpatnorge.no/blogg/2022/1/28/3-ting-du-kan-gjre-for-beskytte-barn-fra-seksuell-utnyttelse-pa-nett
Medietilsynet. (2022, 30 august). Medietilsynet oppretter ungdomsnettverk.
Medietilsynet. (2024, 5 november). Aldersgrense for sosiale medier: Slik påvirkes barna.
Vestrum Olsson & Aas. (2024, 4 april). Regjeringen jobber med aldersgrense på sosiale medier.
https://www.nrk.no/norge/regjeringen-jobber-med-aldersgrense-pa-sosiale-medier-1.16831103
Ditlefsen & Rognaldsen. (2025, 21 januar). Krever strengere straffer for nettovergrep mot barn. https://www.nrk.no/sorlandet/stine-sofies-stiftelse-krever-strengere-straffer-for-nettovergrep-1.17214755
Medietilsynet. (2024, 12 august). Barn og unges medievaner og tilgang til teknologi.
https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/barn-og-medier/barn-medievaner-2024/
Ausrine Grabauskaite. u.å. Den digitale verdens påvirkning på barn og unges identitetsutvikling.
Den digitale verdens påvirkning på barn og unges identitetsutvikling – LER 3001/3002
Regjeringen.no . (7 juli, 2025). Høring av forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier.
Høring av forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier - regjeringen.no
Medietilsynet. (7. februar, 2023). Foreldre lar barna få mobil og sosiale medier i frykt for at de skal falle utenfor.
Foreldre lar barna få mobil og sosiale medier i frykt for at de skal falle utenfor | Medietilsynet