Uansett hvem, hvor og når – alle har rett til å søke trygghet

Skrevet av: Melissa Mjåtveit

«For predators and human traffickers, war is not a tragedy. It’s an opportunity.
And women and children are the targets»

Dette uttalte FNs Generalsekretær Antònio Guterres i forbindelse med krigen i Ukraina, men uttalelsen er svært treffende for sammenhengen mellom menneskehandel, krig og konflikt i hele verden. Kaotiske og usikre omgivelser gjør det lettere for bakpersoner å utnytte barn og voksne til menneskehandel.

FNs generalforsamling vedtok i 2000 at 20. juni skal være verdens dag for flyktninger. Dagen ble markert for første gang i 2001, da var det også 50 år siden flyktningkonvensjonen som er den viktigste internasjonale avtalen om flyktningers rettigheter ble vedtatt.

Ifølge FN skal dagen vende oppmerksomhet til flyktningers rettigheter, behov og drømmer. Den skal også bidra til å mobilisere politisk vilje og ressurser slik at flyktninger ikke bare kan overleve, men også få trygghet og muligheter. Tema for verdens dag for flyktninger i 2022 er: Uansett hvem, hvor og når- alle har rett til å søke trygghet.

“Once out of harm’s way, refugees need opportunities.
Opportunities to heal, to learn, to work, and to thrive”.

Dette uttalte FNs generalsekretær Antònio Guterres i sin tale på verdens dag for flyktninger.

Lightupmagasinet ønsker å rette oppmerksomheten mot noen av verdens flyktningkriser. Tidligere denne uken publiserte Lightupmagasinet en artikkel om hvordan flyktninger fra Ukraina kan bli utsatt for menneskehandel på sin fluktrute fra Ukraina til andre land, og hvordan de også potensielt kan bli utnyttet av personer som tilbyr seg å hjelpe dem i landet de har flyktet til. Denne artikkelen vil sette fokus på de glemte flyktningkrisene, hvor svært mange mennesker er i fare for å bli utnyttet til seksuelle formål og tvangsarbeid.

De glemte flyktningkrisene

I mai 2022, var mer enn 100 millioner mennesker (over én prosent av verdens befolkning) på flukt på grunn av forfølgelse, konflikt, vold, menneskerettighetsbrudd og fattigdom, melder FN.

Flyktninghjelpen publiserte nylig sin årlige oversikt over verdens ti mest forsømte flyktningkriser (se listen nederst i saken). Hovedformålet med denne listen er å rette oppmerksomheten mot flyktningkriser og situasjonene til mennesker som sjelden blir belyst i internasjonale overskrifter, og som får ingen eller utilstrekkelig hjelp.

Flyktninghjelpen har analysert alle flyktningkriser som rammer 200 000 mennesker eller flere for å avgjøre hvilke kriser som kommer på listen. Det er totalt 41 flyktningkriser som er evaluert. I analysen er det benyttet tre kriterier som er like gjeldende:

Mangel på internasjonal politisk vilje
Manglende medieoppmerksomhet
Mangel på internasjonal bistand

Alle ti krisene er på det afrikanske kontinentet

Det er ikke nytt at afrikanske land er på listen, men det er første gang alle de ti flyktningkrisene på listen er lokalisert på det afrikanske kontinentet. Den demokratiske republikken Kongo er øverst på listen for andre året på rad, og på listen for sjette året på rad. I analysen som flyktninghjelpen gjennomførte var det likevel flyktningkrisen i Den Demokratiske Republikken Kongo som fikk lavest andel media oppmerksomhet, sammenlignet med antall mennesker på flukt i og fra landet.

Det er også rapportert om konflikter og spenninger i Den demokratiske republikken Kongo, og det har vært en drastisk økning i angrep mot flyktningleirer i landet siden november 2021. Det betyr at mennesker som har flyktet fra sine hjem, blir brutalt myrdet i flyktningleirene. Slike omstendigheter skaper ekstremt sårbare livssituasjoner, og gjør det lettere for bakpersoner å utsette mennesker for seksuell utnyttelse og menneskehandel.

Etterspør handling fra det internasjonale samfunnet

Flyktninghjelpen etterspør handling fra det internasjonale samfunnet, og de er ikke alene om det. I anledning verdens dag for flyktninger, skrev Trude Jacobsen, generalsekretær i Dråpen i havet en kronikk som adresserer Norges effektive evne til å mobilisere og åpne grensene og dørene for Ukrainske flyktninger. Videre påpeker hun at vi kan lære noe av den samlede og raske responsen det internasjonale samfunnet viste da krigen i Ukraina brøt ut. Kronikken vektlegger at det viktigste for personer som er berørt av krisene, er at medmennesker, organisasjoner, nasjoner og ledere viser handling.

Mennesker på flukt er i ekstreme livssituasjoner og svært mange lever i fattigdom. I de fleste av landene som er på listen til Flyktninghjelpen, er matmangel et økende problem, og krigen i Ukraina har ført til at priser på produkter som hvete og drivstoff har økt. Ukraina står for mer enn halve hvete forsyningen til verdens matvareprogram (WFP). Krigen i Ukraina har skapt forferdelige situasjoner for menneskene som bor i og må flykte fra landet. Samtidig fører krigen også til svært alvorlige konsekvenser for menneskene som lever under allerede ekstreme forhold i de afrikanske landene på listen. Flyktninghjelpen rapporterer om at foreldre blir tvunget til å redusere måltider til sine allerede underernærte barn. 85 prosent av alle flyktninger lever i utviklingsland, og en tredjedel av disse lever i utviklingsland hvor ekstrem fattigdom er utbredt. Bakpersoner benytter svært ofte slike forhold til å utnytte mennesker i prekære livssituasjoner til menneskehandel.

Svært mange aktører har påpekt at vi kan lære noe av den samlende og raske responsen det internasjonale samfunnet viste da krigen i Ukraina brøt ut. Lightup appellerer til handling. Flyktninghjelpen påpeker i sin rapport at krigen i Ukraina har ført til at land som gir bistand til landene med de ti mest glemte flyktningkrisene i verden, nå omplasserer bistandsmidlene til Ukraina og andre land i Europa. FNs bærekraftsmål 1 retter seg mot å utrydde alle former for fattigdom. For å oppnå målet, må det internasjonale samfunnet prioritere å arbeide sammen for å forbedre livssituasjonene til mennesker på flukt, uavhengig av hvilket land en person flykter fra. I tillegg til krig, konflikt og fattigdom, vil også matmangel og klimaendringer føre til at enda flere mennesker må flykte fra sine hjemland i nær fremtid. Det internasjonale samfunnet må stå sammen og respondere målrettet og handlekraftig for å forbedre forholdene til alle verdens flyktninger.

FNs Bærekraftsmål 8.7 omhandler blant annet å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid forbys og avskaffes. Sårbarhetsfaktorer skaper grobunn for utnyttelse. Ved å styrke situasjonen og forholdene til mennesker på flukt, bidrar det til å forebygge menneskehandel.Det internasjonale samfunnet må prioritere å sikre alle flyktningers rettmessige menneskerettigheter. Norge bør ta en proaktiv rolle i dette. Uansett hvem, hvor og når, alle har rett til å søke trygghet.

De ti mest forsømte flyktningkrisene i 2021:

1. Den demokratiske republikken Kongo

2. Burkina Faso

3. Kamerun

4. Sør-Sudan

5. Chad

6. Mali

7. Sudan

8. Nigeria

9. Burundi

10. Etiopia

Referanser