Av Ragnhild Lindahl Torstensen, daglig leder i Lightup Norway og Jeanette Kalmar Frøvik, rådgiver i Lightup Norway
Vi viser til innlegget i Dagsavisen 24. juni 2022. I avisen fikk vi mulighet til å publisere en kortversjon av vårt tilsvar. Dermed publiserer vi her det samme innlegget i fullversjon.
Vi er glade for å se at debatt skapes, og takker for motsvaret til vår kronikk om serien «Porno 2022». Vi benytter anledningen til å svare på responsen fra Skrattegård og Minjares her.
Mangel på fakta?
I motsvaret påpekes det at vi «ikke overraskende» lar være å henvise til faktakilder. Vi erkjenner at vår kronikk med fordel kunne ha linket til referanser fra all den forskningen og eksemplene som gjennom flere tiår har bekreftet hvordan sårbarhetsfaktorer bidrar til at mange barn og voksne havner inn i pornoindustrien, i mangel på andre valgmuligheter. Det samme gjelder å dokumentere hvordan seksuell utnyttelse i pornoindustrien rammer kvinner og jenter aller hardest, og dermed motvirker likestilling. Vi ønsker derfor gjerne å invitere NRK til å lese vår bok «Pornoprat» som inneholder mange referanser til forskning, intervjuer med fagpersoner og samtaler med unge selv om kritiske dimensjoner ved pornoindustrien og konsekvenser av pornobruk.
Det er ingen tvil om at serien «Porno 2022» gir et mangfoldig inntrykk av hvordan porno ser ut. I våre øyne mangler likevel viktige nyanser, slik at serien ikke tegner et representativt nok bilde av hva som er karakteristisk for pornobransjen. Vår bekymring er at kunnskapen om de kritiske sidene ved porno lett forsvinner i samfunnsdebatten og i det offentlige ordskiftet. Det mest åpenbare eksempelet er seksualitetsundervisningen som stadig kritiseres for å være mangelfull i norske skoler. Vi møter gang på gang elever og lærere som bekrefter at pornoprat ikke er et tema som har blitt satt på dagsorden. I vår bok nevner vi også et annet eksempel på hvordan kritiske perspektiver om porno er fraværende. I alle offentlige handlingsplaner og utredninger som omhandler vold, voldtekt og overgrep er porno «elefanten i rommet». Vi kjenner bare til én utredning fra 2019 som nevner ordet porno. Hva som kan være årsakene til at offentligheten lukker øynene til å erkjenne koblingene mellom porno, overgrep, sårbarhet og utnyttelse - eller i det minste til å erkjenne at dette er noe vi trenger mer kunnskap om, kan det sikkert være flere svar på. Det at temaet er komplekst, emosjonelt og ikke minst politisk betent, bør likevel ikke tillate at det dysses ned. Nettopp dette gir skapere av en dokumentarserie som «Porno 2022» en unik mulighet, og også et ansvar, i å fremme og gi plass til kritiske perspektiver som ellers mangler for å tegne et representativt bilde av fenomenet.
I vår tid er det mulig å lete seg frem til mangelfull forskning, som også Skrattegård og Minjares påpeker. Studien dokumentarserieskaperne viser til påpeker at personer i pornoindustrien har generelt høyere livskvalitet enn gjennomsnittsamerikaneren. Max Waltman er Sveriges fremste forsker på feltet, og i sin komparative forskningsanalyse «Pornography» fra 2021, kommer han med en krass kritikk av nettopp denne studien. Blant annet påpekes interessekonflikten ved at spørreskjemaet til de 177 respondentene ble utdelt på en privat helseklinikk i Los Angeles med nære bånd til pornoindustrien, og at klinikken ifølge LA Times ble tvunget til stenge grunnet kritikkverdige forhold ved virksomheten og oppfølgingen av pasienter. Andre kritikkverdige momenter ved studien handler om manglende analyse av respondentenes høye narkotikabruk, og det at seksuelle overgrep ikke ble definert i spørreskjemaet, noe som kan øke sjansen for underrapportering. Respondenters traumatiske opplevelser kan også lett underrapporteres, da informanter med PTSD kan fortrenge minner om overgrep og misbruk, eller frykte følgene av å rapportere på dette. Studiens metodebruk kritiseres også: responsraten på spørreskjemaet var svært lav (15%). Forskerne selv har innrømmet at det er mulig at det innebærer en stor skjevhet i utvalget, ved at de som valgte å bli med kan skille seg fra den øvrige majoriteten. Likevel analyserer ikke forskerne hvordan dette kan ha påvirket resultatene. Waltman viser hvordan studien er upålitelig og mener at forskerne burde vært mer tilbakeholdne med å ukritisk publisere en studie som står i sterk kontrast til øvrige funn om tilsvarende gruppe gjennom 30 år med empirisk forskning.
Plass til kritiske perspektiver?
Vi er selvsagt enige med Skrattegård og Minjares i at det ikke nytter å møte barn og unge med pekefingeren når det kommer til temaet porno. Hvis taktikken er å øke skammen hos barn og unge, stenger man bare for de viktige og gode samtalene. Hvordan kan kritiske perspektiver da få plass i formidling av kunnskap om porno til barn og ungdom? Her trengs definitivt hårfine nyanser. Vi hevder ikke å sitte på alle svarene her. Vi er stadig på en reise der vi gjennom møter med ungdommer, lærere, foreldre, skoler og fagpersoner berikes av nye perspektiver på hvordan dette best kan gjøres. Likevel holder vi fast ved at det må være mulig å belyse de kritiske sidene ved pornobruk og pornoindustrien uten å avfeies for å komme med pekefingeren. Man er ikke en dårlig person om man ser på porno. Flertallet eksponeres for porno i ung alder før man har verktøy for å forstå hva man faktisk ser og hvordan håndtere dette. Men barn og unge fortjener å kjenne til de negative sidene ved pornoindustrien og pornobruk, for selv å kunne ta et bevisst valg om hvordan forholde seg til dette.
Arbeidet til Lightup har sprunget ut fra et sterkt engasjement for å bevisstgjøre unge som forbrukere. Hvis vi skal få bukt med den massive seksuelle utnyttelsen som finner sted i verden i dag, også i pornoindustrien, krever det et skarpt oppgjør med porno der både barn, unge og voksnes konsum selvsagt utfordres. Samtidig kan ikke ansvaret alene hvile på individers skuldre. Det er bare ved at myndigheter og teknologigiganter kommer på banen at vi kan få til de store strukturelle endringene som trengs for å oppnå en verden uten seksuell utnyttelse. Vi håper debatten vil fortsette på tvers av ståsteder og innfallsvinkler, og at vi vil se mer av disse kritiske perspektivene som i mange sammenhenger dessverre er en mangelvare.