I både 2023 og 2024 har ROSA belyst i sine årsrapporter alarmerende forhold rundt hvordan mennesker utsatt for menneskehandel blir møtt i det norske systemet. Årsrapportene peker på et vedvarende problem: mennesker som utsettes for grove overgrep, får ofte ikke tilgang til rettighetene de har krav på og blir i mange tilfeller behandlet som vitner i straffesaker, ikke som fornærmede. Resultatet er at de mister grunnleggende rettigheter som voldsoffererstatning, beskyttelsestiltak og helsehjelp.

Denne artikkelen ser nærmere på hvilke utfordringer mennesker utsatt for menneskehandel i Norge møter, og hvorfor deres menneskerettigheter ikke er godt nok ivaretatt. Basert på ROSAs årsrapport 2023 stiller artikkelen to viktige spørsmål: Hvorfor svikter systemet – og hva må til for å endre det?

Rettigheter forsvinner

En av utfordringene ROSA fremmer i sin rapport fra 2023 er hvordan saker som omhandler menneskehandel, føres for retten under andre paragrafer. Tvangsarbeid, tvangsprostitusjon, og tvangstjenester som er eksempler på menneskehandel, blir i stedet vurdert som lønnstyveri, hallikvirksomhet og arbeidslivskriminalitet. I Norge er man nøye på bevisbyrden i straffesaker. Flere forhold ved tvangsarbeid må kunne bevises utover enhver rimelig tvil for å kunne idømme noen straff. Det må bevises at folk lever under tvang, med få valgmuligheter, uten lønn og normale arbeidsvilkår, samt uskikkede boforhold og manglende adgang til sanitæranlegg. På den ene siden kan det være enklere å føre saker med mindre alvorlige straffeparagrafer for retten, men det kan få alvorlige konsekvenser for de utsatte.

Én vesentlig konsekvens blir da at flere som er utsatt for menneskehandel får redusert sin status fra fornærmet til vitne. I ROSAs rapport nevnes et eksempel, hvor man brukte andre paragrafer enn straffeloven § 257 som omhandler menneskehandel. Det gjaldt en sak om bordellvirksomhet i Oslo, som fikk mye presseomtale i 2022. Over 100 kvinner var tilknyttet dette miljøet, hvorav kun 3 fikk status som fornærmet og offer for menneskehandel. De andre fikk status som vitner i sak etter hallikbestemmelsen i straffeloven § 315, mens noen av dem ikke fikk noen rolle i saken i det hele tatt. Terskelen for å nå opp i en sak etter straffeloven § 257 er høy, siden vi i Norge ikke har gode nok straffebestemmelser som rammer utnyttelsen som ligger tett opptil.

Når statusen for utsatte endres fra fornærmede til vitner forsvinner rettighetene man har som mulig offer for menneskehandel, som blant annet voldsoffererstatning. Utsatte må først bli identifisert som fornærmede og voldsofre, og ikke kun som vitne, for å kunne få erstatning. Kontoret for voldsoffererstatning er det statlige organet som mottar søknader og vurderer om det er grunnlag for å utbetale voldserstatning.

Den første januar 2023 trådte en ny voldserstatningslov i kraft. Ifølge den må man fremsette krav om voldserstatning innen 6 måneder etter at en dom blir rettskraftig, eller innen 1 år dersom saken henlegges av politi eller avvises fra domstolene. Beviskravet for å få noen straffet er høyere enn beviskravet for å ha rett på erstatning etter erstatningslovgivningen. Kontoret for voldsoffererstatning kan derfor innvilge erstatning selv om gjerningspersoner ikke er straffedømt. En forutsetning for å kunne ha krav på erstatning er at den straffbare handlingen skjedde mens skadevolder og fornærmede befant seg i Norge.

Ifølge den nye loven innvilges ikke fri rettshjelp for bistand til å fremsette søknad om voldserstatning for voldsutsatte målgrupper, deriblant menneskehandelutsatte. Man blir heller ikke behovsprøvd og får ikke oppnevnt en bistandsadvokat i straffesaken. Dette betyr at noen av de mest sårbare i samfunnet, mennesker som har blitt utsatt for grov utnyttelse og vold, må kjempe for rettferdighet helt alene, uten hjelp fra en advokat og uten tilgang til den støtten de har krav på. Det viser hvordan systemet i praksis gjør det vanskeligere, ikke lettere, å komme seg videre etter å ha vært utsatt for menneskehandel.

Helsehjelp

En annen utfordring er manglende rettigheter for hjelp innen mental og psykisk helse. Før rettigheter til fastlege og offentlig hjelpeapparat kan gjøres tilgjengelig, må brukere henvises til akutt helsehjelp. Mennesker med traumereaksjoner og psykiske helseutfordringer får det ikke bedre av å bli sendt omkring i hjelpeapparatet. Akutt psykisk helsehjelp kan skape en viss stabilitet på kort sikt, men ikke videre over tid. Dessverre tilbys ikke nødvendig psykisk behandling på distriktspsykiatriske senter, siden de utsatte fortsatt er i krise. Rosa har derfor sett seg nødt til å inngå private avtaler om psykisk behandling for utsatte, særlig for dem som har utfordringer med vold i nære relasjoner og eventuelt æresrelatert vold.

Behov for økt kompetanse og kunnskap

Det er behov for økt kompetanse og økt kunnskap om menneskehandel og identifisering av utsatte i alle bransjer og fagmiljøer, samt i samfunnet forøvrig. Den nye strategien mot menneskehandel setter fokus på et slikt kunnskapsløft og kompetanseheving, samt forebyggende tiltak. ROSA har i 2023 blant annet pritoritert opplæring av fengselsansatte, og har utviklet en “veileder for identifisering av menneskehandel i kriminalomsorgen”. Lightup er en av mange aktører som bidrar til formidling og kunnskapsløft, hvor vårt fokus er bevisstgjøring gjennom blant annet politisk arbeid og undervisning blant unge mennesker i Norge.

Avslutning

Mange av dem som utsettes for menneskehandel frykter for sitt liv og sin helse, og tør av den grunn ikke å anmelde bakpersoner. Utsatte blir tatt for å gjøre hva bakpersonene tvang dem til å gjøre, mens bakpersoner slipper unna. Derfor er det viktig å få bedre beskyttelsestiltak som sikrer vern av utsatte, og at det får prioritet i arbeidet på menneskehandelsfeltet. Nye lover og lovendringer har gjort det vanskelig å få juridisk bistand. Når fornærmedes rolle reduseres til å kun være vitner, slik at rettigheter faller bort, er det ikke rart de kan kjenne seg sviktet av systemet.

Skrevet av Elisabeth Ruud, frivillig i Lightup.

Kilder:

Lovdata. Straffeloven. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28?q=straffeloven

Lovdata. Voldserstatning. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2022-06-17-57?q=voldserstatning

ROSA. (2024). Veileder. https://www.rosanorge.no/wp-content/uploads/2024/06/Veileder.pdf

ROSA. (2024) Årsrapport 2023. ROSA.https://www.rosanorge.no/wp-content/uploads/2024/06/ROSA-Arsrapport-2023-web-1.pdf