Skrevet av: Erle Widme
Mitt hår gjør det det vil
Det gjør ikke jeg
Noen har pisket skyene for lenge
Så nå er himmelen skilt
Snart overtar strobelysene og blir de neste timenes
sollys
Det kalde mobillyset er det varmeste jeg har kjent
på to uker
Jeg vandrer gatelangs, æreløs og med ære
i knærne
Like lite vitalitet som onkel Egil med ME
Like lite tilhørighet som Lars, etter at han mistet
Linda i den hvite sykehussengen med lysegrønne
gardiner
Jeg sitter kun på skjeve skygger
Etter at du gjorde meg ryggløs ved hjelp av kun et
tastetrykk
Dagen du fikk meg til å lengte tilbake til
voksesmerter
Fødselsmerke i panna og ruggende på altfor
tålmodige melketenner
Kriblende tær og musefletter som pisker meg lett
i nakken i det jeg løper over gruslagte stier
Blonde bh-en som gjør at jeg kan bli med
Synne S hjem etter skolen på torsdag
En stygg bh til felles
Helt til bestefars karaffel plutselig kan nås
Og voksesmerter blir til voksensmerter
Sittende igjen med et deformert slangeskinn
Det lar seg ikke bytte da våren kommer
Det vil ikke hjelpe å ligge på det glovarme
svaberget og la det ruglete skinnet bli brunt
Jeg får ikke byttet det mer
Uansett hvor mye jeg åler meg frem og tilbake
For skinnet er ikke lenger mitt
Og den stygge blonde bh-en er ikke lenger min
De kriblende tærne er nå følelsesløse
De myke flettene knyter seg hardt rundt nakken
Idet det kalde mobillyset treffer øynene dine på 12-
trikken
Og refleksjonen viser skinnet mitt
Som nå ikke lenger er mitt
Men til allemannseie
Coverbilde: Hiroyoshi Urushima
