Menneskehandel i byggebransjen: Et isfjell av problemer

Skrevet av: Marie Cathrine Løver Thu, Organisasjonsrådgiver i Lightup

Fra venstre: Hannah Kjemperud, Maren Amble Stinessen og Lars Mamen fra Fair Play Bygg.

I kampen mot arbeidslivskriminalitet (a-krim) og menneskehandel, er Fair Play Bygg en viktig forkjemper. Siden de startet opp i 2019 har de jobbet for å skape en rettferdig og seriøs byggenæring. Deres arbeid har ført til mange hundre tips til politiet, og de har satt søkelyset på de mørkeste hjørnene av bransjen, hvor menneskehandel finner sted. Lightup var i år med på Fair Play Bygg Oslo og omegn sin årskonferanse, som de har arrangert årlig siden våren 2020, for å se hva som rører seg på denne siden av menneskehandelsfeltet. Her fikk vi blant annet høre fra Per Olav Skurdal Hopsø, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ansatte i Fair Play Bygg, og Pelle Sunvisson fra organisasjonen Solidariska byggare.

Fair Play Bygg står i frontlinjen for å rette opp i urettferdigheter i byggebransjen. De avslører potensielle lovbrudd gjennom grundige undersøkelser og tips. Men de stopper ikke der – de jobber også aktivt med å forebygge arbeidslivskriminalitet ved å hjelpe folk med å skille de seriøse aktørene fra de som bryter loven og de informerer arbeidstakere om deres rettigheter. Videre er de med på å dokumentere lovbrudd og dele statistikker for å synliggjøre a-krim. De er i seg selv ikke en hjelpeorganisasjon som representerer utsatte, men samarbeider med og videreformidler til andre organisasjoner som jobber med hjelp og støtte av utsatte, som f. eks. ROSA. Etterforskningen og dokumenteringsarbeidet Fair Play Bygg gjennomfører er med på å gi utsatte en sterkere sak og gi god dokumentasjon til andre aktører i næringslivet som da kan velge å ikke kjøpe tjenester av selskaper som driver useriøst.

Maren Amble Stinessen er en av rådgiverne i Fair Play Bygg som jobber med etterforskning av flere saker. Vi tok en prat med Maren etter årskonferansen, for å høre hvordan Fair Play Bygg jobber med saker om menneskehandel, og hvordan vi kan jobbe forebyggende mot denne typen arbeidslivskriminalitet. Hun forteller at Fair Play bygg jobber med et bredt spekter av saker, alt fra mindre lovbrudd til alvorlige forbrytelser, som menneskehandel. Hun understreker også at «mange flere av utnyttelsesakene burde identifiseres som menneskehandel. Fornærmedeperspektivet blir ikke høyt nok prioritert av politiet og da blir det vanskelig å identifisere ofre for menneskehandel i arbeid.»

Hva skjer når dere varsler inn saker til politiet?

Maren forklarer at selv med overflod av bevis, er det ingen garanti for at saken blir tatt opp hos politiet. «Det er bare det at når du ikke gjør det, så skjer det i alle fall ingenting,» sier hun. Dette understreker viktigheten av den jobben de gjør; selv om det ikke alltid fører til umiddelbar handling, er det avgjørende for å bringe urettferdighetene frem i lyset. Det å lytte til de berørte i ulike A-krim saker er noe Maren trekker frem som utrolig viktig i jobben de gjør. Ved å lytte, blir det klart at noe veldig galt foregår, noe som dokumenter alene ikke alltid kan formidle.

Etter at Fair Play Bygg er med på å varsle om et selskap, kan det være at myndighetene begynner overvåkning av selskapet, og deler informasjon med Skatteetaten som kan sette i gang prosesser mot useriøse selskaper. I noen få tilfeller kan varsler også føre til domfellelser, men dette tar ofte veldig lang tid.

Maren har selv gjennom sitt arbeid i Fair Play Bygg vært med på å dokumentere og etterforske flere saker, både mindre saker og større menneskehandelssaker. Hvis du vil se hvordan Maren og andre i Fair Play Bygger jobber på veldig nært hold og følge en av sakene, sjekk ut episoden «Vill vest i byggebransjen» i TV2- serien Norge bak fasaden med Kadafi Zaman og Janne Amble.

Et isfjell av problemer, hvem har ansvaret?

Illustrasjon av: Marie Cathrine Løver Thu

Fair Play Bygg har avdekket at utnyttelse i byggebransjen ofte bare er toppen av isfjellet. Utnyttede mennesker som blir behandlet som «gratis arbeidskraft» i ett selskap kan også bli videre utnyttet i andre former for utnyttelse, som identitetstyveri og prostitusjon. Maren illustrerer dette med et eksempel: «Du blir sendt rundt fra bedrift til bedrift. Den som utnytter kan for eksempel si: 'Vi har en person som blir utnyttet i dette firmaet, vil du ha han til dette neste uke? Ja, her har du hen.» Maren gestikulerer som om hun dytter en person i en retning. På denne måten kan menneskehandlere få fordeler av å utnytte individer som allerede er i en utnyttet og sårbar posisjon i en bransje, over i en annen. Sakene blir ofte svært komplekse og store. Under konferansen fikk vi blant annet innblikk i hvordan Fair Play Bygg etterforsket en konkret sak hvor det var et massivt arbeid med å knytte alle tråder sammen.

Viktig at man sier ifra så tidlig som mulig!

Selv om Fair Play Bygg ikke har direkte kampanjer rettet mot unge generelt, så er det å snakke med lærlinger en viktig del av arbeidet. Maren trekker frem at Lars Mamen, daglig leder av Fair Play Bygg Oslo og omegn, er spesielt flink til å snakke med lærlinger og de som skal inn i bransjen. Det å få informasjonen ut til de unge om hvordan det skal være på en arbeidsplass og hva de må varsle om med en gang er viktig. Maren nevner Hamid Norouzi sin sak. Under årskonferansen var Norouzi blant dem som selv fortalte om egne erfaringer fra utnyttelse i arbeidslivet. Hamid var lærling og ble utnyttet av sjefen. Han drømte om å bli tømrer, men ble som lærling lurt av sjefen, som startet et selskap i hans navn. Selskapet brøt loven, og Hamid endte opp med en stor gjeld på 200.000 kroner. Med hjelp fra Fair Play Bygg fikk han samlet nesten tre hundre sider med dokumentasjon for saken. Deretter anmeldte Hamid sjefen, men saken ble likevel henlagt av politiet etter bare ti dager på grunn av kapasitetsmangel.

Hamid kommer jo med de beste rådene selv; si ifra, og si ifra så fort som mulig, med en gang noe skurrer!
— Maren Amble Stinessen
Menneskehandel i byggebransjen
Menneskehandel i byggebransjen kan manifestere seg på flere måter og er ikke alltid like fremtredende. Menneskehandlere uavhengig av bransje utnytter mennesker i sårbare situasjoner for å selv profitere på deres arbeidskraft og egenskaper. Noen former for utnyttelse vi ser i byggebransjen i Norge er:

Utnyttelse av arbeidskraft: Arbeidere blir lurt til Norge med løfter om gode arbeidsforhold, men ender opp med å jobbe under tvang, med dårlig betaling og i dårlige boforhold.

Tvangsarbeid: Arbeidere blir holdt i jobber mot sin vilje gjennom trusler, vold, gjeldsbinding eller andre former for press.

ID-tyveri og lønns tyveri: Arbeidere får stjålet sin identitet og lønn, noe som er en av kontrollmekanismene som brukes av menneskehandlere.

Blandingsutnyttelse: Arbeidere som blir utnyttet i byggebransjen kan også bli tvunget til andre former for arbeid, som prostitusjon.

Det trengs mer koordinert innsats

Det er tydelig at det er et sterkt behov for en mer koordinert innsats mot menneskehandel og tvangsarbeid i Norge. Organisasjoner som Fair Play Bygg spiller en viktig rolle i å belyse disse problemene og arbeider for bedre beskyttelse og rettigheter for arbeidstakere. Men det er essensielt at både sivilsamfunnet og statlige instanser samarbeider tettere for å bekjempe menneskehandel, tvangsarbeid og annen arbeidslivskriminalitet.

 

Referanser:

Aarhus, C. og Aga, F. (Programledere) (2023, 15. mai) Episode 117 - Slik jobber de for å avdekke a-krim [audiopodkast-episode] I Byggeplassen. Byggeindustrien bygg.no. https://shows.acast.com/61d57b6bf5f4d40014be815a/episodes/6461e406e4c5a300119cdf4f

Amble, J. og Zaman, K. (programledere). (2024, 11. februar) Vill vest i byggebransjen (Sesong 4, Episode 5) Norge bak fasaden, TV2. https://play.tv2.no/programmer/fakta/norge-bak-fasaden/sesong-4/norge-bak-fasaden-4-episode-5-1909119.html 

Bergvall, A. S. (2024, 28. februar) Hamid ble lurt av sjefen. Nå skylder han staten 200.000 kroner: Frifagbevelgese.no. https://frifagbevegelse.no/nyheter/hamid-ble-lurt-av-sjefen-na-skylder-han-staten-200000-kroner-6.158.1030267.e7b3f97db4 

Coverbilde: Av @phonlamaiphoto hentet fra Canva, 30. mai 2024