En genser til under femti kroner, et smykke til prisen av en kaffekopp. Ja, tilbudene på nettet er fristende. Men er de lave prisene verdt det, når kostnadene bæres av andre?
Saken ble først publisert i dagsavisen 02. desember 2024: https://www.dagsavisen.no/debatt/2024/12/02/er-det-verdt-a-handle-varer-pa-temu/
Charlotte V. Fredriksen
Studentpraktikant
Tiril Guttormsen
Frivillig
Marius Moldsvor
Frivillig
På rekordtid er Temu blitt en av de mest populære nettbutikkene blant norske forbrukere, og følger trofast etter butikker som Wish, Aliexpress og Shein.
Verdenssuksessen tilbyr millioner av varer til priser som virker for gode til å være sanne. Selskapets aggressive markedsføring gjør at de er overalt på sosiale medier, både i form av «hauls» og reklamer med absurde mengder produkter.
Med så mye markedsføring er det ikke rart at det er vanskelig å styre unna, men de negative sidene ved de lave prisene er mange.
Vi vet at overforbruk er skadelig for planeten, og at butikker som Temu bidrar kraftig til det. Men nettbutikkene har også andre mørke baksider. For hvordan er det egentlig mulig at varene kan være så billige?
Temu sier selv at de ikke utsetter mennesker for tvangsarbeid eller utnytter mennesker. Likevel protesterte hundrevis av leverandører tidligere i år mot bøtene de får fra Temu når varer blir forlangt refundert av nettkunder.
“Summen av mange billigvarer blir gjerne høyere enn om man prioriterer kvalitet.”
I tillegg meldes det om selgere som sier de er fanget i avtalen med Temu. Dette er alvorlige anklager. Å ikke ha frihet til å trekke seg ut av en arbeidsavtale kan sidestilles med tvangsarbeid.
Det er rapportert om tvangsarbeid og utnyttelse hos butikker som ligner Temu, for eksempel Shein. Og Temu har selv opplyst at mange av leverandørene deres også selger sine varer på Shein.
Hos Shein er det rapportert om arbeidere som får dårlig eller ingen betaling for arbeidet. De får bøter dersom de gjør feil, og må jobbe 18 timers arbeidsdager seks dager i uken.
Sheins leverandører har også brukt bomull fra Xinjiang-regionen i Kina, der mennesker fra minoriteten uigurer er utsatt for tvangsarbeid, utnyttelse og andre menneskerettighetsbrudd.
Sannsynligheten for at det foregår tvangsarbeid og utnyttelse hos produsentene er derfor stor. Hvis det er tilfelle, hvem betaler da egentlig prisen for disse sjokkbillige varene?
Det er alvorlig at de som lager og selger produktene betaler prisen for nettgigantenes billige varer.
I tillegg kan prisen også være at det går på helsa løs for oss forbrukere.
Flere ganger er det funnet skadelige stoffer i varer fra Temu, blant annet i smykker, barneleker og engangsservise. Dette er stoffer som kan føre til større risiko for kreft, fosterskader og ufruktbarhet. Det er gode grunner til at Forbrukerrådet fraråder å handle på Temu.
Det kan være direkte helsefarlig for den som kjøper og bruker varen.
“Som forbruker er det lett å tenke at man ikke har makt til å utgjøre en forskjell. Det er faktisk langt fra sannheten. Som forbruker har du enorm påvirkningskraft.”
Når vi vet at det kan være skadelige stoffer i produktene som selges, hvordan er det da for de som jobber med disse produktene i Temus tilknyttede fabrikker hver eneste dag?
Det er stor sannsynlighet for, kanskje til og med åpenbart, at daglig eksponering for slike stoffer kan påvirke helsen til de som jobber der kraftig.
Når risikoen for helseskader er stor, både for deg selv og for den som lager varen, er det da verdt å handle på Temu?
Selv om man ønsker å ta gode, etiske valg, er det likevel vanskelig å avstå når de billige prisene popper opp. En undersøkelse fra Prisjakt viser at de fleste nordmenn allerede vet om negative sider ved Temu og at 40 prosent føler på dårlig samvittighet når de handler derfra.
Det er fristende, men velger du å la være å kjøpe fra billige nettbutikker, er du med på å senke etterspørselen etter disse varene, skriver forfatterne av innlegget. (Bilde Lightup, skjermdump)
Så hva er alternativene for deg som ønsker å bli en mer etisk forbruker? Her er noen råd:
Unngå impulskjøp. Skriv en ønskeliste og prioriter den etter «stort behov», «ønsker meg/kjekt å ha» og «langsikte investeringer». Tenk over om kjøpet kan vente, og om produktet vil ha lang levetid. Du kan også notere en anslått sum du ønsker å bruke på de ulike tingene.
Snu tankesettet om billigvarer. Husk at billigvarene på nett som regel er av dårligere kvalitet og ikke vil vare like lenge før de må kastes. Summen av mange billigvarer blir derfor gjerne høyere enn om man prioriterer kvalitet.
Hva trengte du egentlig? Fyll opp handlekurven, men lukk nettsiden eller appen før du kjøper. Du kan fort bli overrasket over hvor lite av det du hadde i kurven du faktisk husker. Da trengte du kanskje ikke tingene likevel?
Belønn deg selv når du avstår. Fyll handlekurven, men ikke klikk på kjøp. Legg heller inn totalsummen på en konto der du sparer til noe du virkelig ønsker deg.
Tenk gjenbruk. Start med å se om du har noe hjemme som kan gjenbrukes, sys eller repareres. Hvis ikke, sjekk din lokale bruktbutikk eller kjøp det du ønsker deg brukt på Tise eller Finn. Du kan også arrangere byttekveld med venner.
“Unngår du å handle fra slike butikker, er akkurat du med på å bidra til en grønnere verden uten utnyttelse.”
Som forbruker er det lett å tenke at man ikke har makt til å utgjøre en forskjell. Det er faktisk langt fra sannheten. Som forbruker har du enorm påvirkningskraft.
Veien dit er enklere enn du tror: Velger du å la være å kjøpe fra billige nettbutikker, er du med på å senke etterspørselen etter disse varene. Og mindre etterspørsel betyr at færre varer produseres.
Når det produseres færre slike varer, blir færre personer utsatt for menneskehandel og tvangsarbeid. Unngår du å handle fra slike butikker, er akkurat du med på å bidra til en grønnere verden uten utnyttelse.
For hva slags samfunn ønsker vi egentlig å støtte med våre valg som forbrukere?
Kilder:
Falk, M. (09.04.2024) Vi driver ikke med tvangsarbeid. Nettavisen. https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/vi-driver-ikke-med-tvangsarbeid/o/5-95-1750030
Reuters (31.07.2024) China's Temu vendors protest over penalty policy. Reuters. https://www.reuters.com/business/retail-consumer/chinas-temu-vendors-protest-over-penalty-policy-2024-07-31/
Kaufman, N. (14.04.2023) Shein, Temu, and Chinese e-Commerce: Data Risks, Sourcing Violations, and Trade Loopholes. https://www.uscc.gov/sites/default/files/2023-04/Issue_Brief-Shein_Temu_and_Chinese_E-Commerce.pdf
Prøis, V. (13.07.2024) Usynlige farer i billige varer. NRK. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/finner-kreftfremkallende-stoff-i-vare-fra-temu-1.16939092
Ravn, K. (10.09.2024) PFAS fundet i 9 ud af 10 typer engangsservice fra Temu. Forbrugerrådet Tænk. https://taenk.dk/kemi/foedevarer-og-koekken/undersoegelse-pfas-engangsservice-temu?utm_source=facebook_taenk&utm_medium=social&utm_campaign=kemi&utm_content=link_engangsservice&fbclid=IwY2xjawFOZ4dleHRuA2FlbQIxMQABHTCGdXeAceexJJn7Z7CDW99sSAkEgeo5rk_znGM9UUrUhx0ZGO08RHsUxQ_aem_KBkdUNxBlwDVQb1MSQ54fw
Rønning, K. E., Tønset, S. og Westrum, H. (30.10.2024) Opplever stor konkurranse fra Temu - Forbrukerrådet er bekymret. NRK. https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-advarer-mot-billigbutikken-temu-1.17104060
Jordheim, H. M. (13.10.2024) Temu-shopping: – Klarer ikke å stoppe. Stavanger Aftenblad. https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/lw9Qyy/temu-shopping-klarer-ikke-aa-stoppe
Forsidebilde: appshunter.io, hentet fra Unsplash.com 16. desember 2024