Skrevet av: Solomon Hindel Kamara
Ifølge Medietilsynet sin nyeste undersøkelse bruker 90% av barn mellom 9 og 18 år sosiale medier, fordelt på Snapchat, TikTok, Instagram, Facebook, Discord og Youtube. På disse plattformene finner man også voksne med seksuell interesse for barn. Halvparten av norske tenåringer mellom 13 og 18 år sier at de har blitt bedt om å dele nakenbilder av seg selv på nett. Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre barn på nett? Hvordan kan vi forhindre at voksne mennesker med intensjoner om å utnytte barn, kan kontakte barn under 18 år på sosiale medier og digitale plattformer?
Utnyttelse av barn på sosiale medier
Grooming er prosessen hvor en voksen forsøker å bygge tillit med et barn over internett, med en intensjon om for å utnytte dem seksuelt. I takt med den økte bruken av sosiale medier og digitale plattformer, øker også antallet barn som opplever digital seksuell utnyttelse. En gjennomgang fra Internet Watch Foundation i 2021 viste at gjennomsnittsalderen på ofrene blir lavere, og i nesten 7 av 10 tilfeller ble 11-13 åringer identifisert. Dette er en alvorlig utvikling.
Internett er en viktig arena for barn og unge, der de søker informasjon, kommuniserer med venner, og utforsker sin egen identitet. Det gir muligheter for positive opplevelser, men det er også en risiko for å møte voksne som forsøker å benytte lokkemetoder. Positive erfaringer kan raskt bli til ubehagelige situasjoner, for eksempel ved å bli eksponert for seksuelt innhold eller oppleve krenkelser. Noen av plattformene som i stor grad blir brukt av groomere for å ta kontakt med barn og unge på nett er Chatroulette og tidligere Omegle, samt sosiale medier som blant annet TikTok og Snapchat.
Chatroulette og Omegle
Chatroulette og Omegle er begge plattformer som tilbyr tilfeldige videomøter med fremmede. Da denne saken ble skrevet, kom nyheten om at Omegle nå er lagt ned grunnet beskyldninger om overgrep. Jeg velger likevel å skrive om denne plattformen også, fordi den over mange år har tilbudt tilfeldige videomøter mellom fremmede, og lagt til rette for potensielle overgrep.
Plattformene gir brukere mulighet til å være anonyme og bytte til nye videomøter når de vil. De har begge skapt kontroverser grunnet uønsket innhold som nakenhet og voksne som begår seksuelle handlinger på kamera. Både chatroulette og omegle har forsøkt å innføre aldersrestriksjoner for å beskytte mindreårige, men grunnet anonymitet og mangelen på aldersverifisering er det fremdeles mulig å bruke plattformene fritt selv som mindreårig. Kun ved å godta plattformens bruk av webkamera, lyd og mikrofon, og uten behov for å registrere seg eller oppgi personlig informasjon. Politiet skriver på sin hjemmeside at det fortsatt er en høy frekvens av både seksuelt innhold og mindreårige brukere på plattformene.
I 2010 var Chatroulette den store snakkisen på nett. Det var så mange tilfeller på Chatroulette hvor voksne personer forsøkte å komme i kontakt med barn og unge, at VG opprettet en egen side kalt: Hva er dine erfaringer med Chatroulette? I dette VG-forumet delte brukerne sine erfaringer og opplevelser. Mange nevnte hvor raskt de hadde kommet over overgrepsmateriale inne på plattformen. En bruker delte:
“Kjørte gjennom noen randoms i 5 minutter, traff en rekke onanerende menn/gutter/jenter, og også mange barn som så på og bladde rundt i rouletten. ”
Det er skremmende at så lite har skjedd når det gjelder hvilke restriksjoner slike nettsteder blir pålagt. Hvorfor er det fortsatt mulig å benytte Chatroulette plattformen uten aldersverifikasjon, når vi vet at den benyttes av voksne personer for å komme i kontakt med barn og unge?
TikTok
Siden TikTok ble lansert i 2016, har plattformen benyttet algoritmer for å tilpasse innhold basert på brukerens interesser.TikTok har blitt en av verdens mest populære apper, og har en enorm global brukerbase. Plattformen har hatt utfordringer med voksne som benyttet lokkemetoder mot barn og unge, og at seksuelle bilder og videoer vises til barn. I 2021 annonserte TikTok at de skulle gjøre det vanskeligere for voksne å ta kontakt og kommentere bilder og videoer til barn. Dette gjøres ved at meldingsfunksjonen ikke er tilgjengelig for brukere mellom 13 og 15 år, og at
videoer publisert av disse brukerne heller ikke er mulig å laste ned. Kontoer til barn mellom 13 og 15 år er også satt som private som standard, dog er dette mulig å endre av brukeren selv. Det er viktig å være oppmerksom på personvern og sikkerhet ved bruk av denne appen, spesielt for barn og unge, og foreldre kan selv laste ned appen for å ta i bruk foreldrekontrollen.
Snapchat
Snapchat har også fått kritikk for å muliggjøre utnyttelse på sine plattformer. En av de store utfordringene på Snapchat er nakenbilder. Om en bruker deler et naken bilde, kan ikke senderen kontrollere om dette bildet blir lagret eller om det blir tatt et skjermbilde. Og bildet, eller videoen, risikerer å bli spredt videre. Det samme gjelder videoer. Slike bilder og filmer brukes ofte, av både voksne og av andre barn helt ned i barneskolealder, som pressmiddel. Snapchat er tydelig på at deling av slikt innhold er imot deres regler, men lite regulering skjer på plattformen.
Snapchat er også blant de fremste plattformene for exposed-kontoer. Seksuelt innhold kan lett havne på avveie om det spres via slike exposed-kontoer, og Kripos var i fjor ute med en rapport der de uttrykte bekymring over at slike kontoer også brukes for deling av seksualiserte bilder av barn, og videoer som viser grove seksuelle overgrep mot barn.
Utnyttelsesprosessen kan innebære flere trinn:
Identifisering av potensielle ofre: Groomere søker ofte etter barn og ungdom på populære sosiale medier-plattformer der de vet at barn er aktive.
Tillitsbygging: Når kontakt er etablert, begynner vanligvis en tillitsbyggende prosess. De kan utgi seg for å være jevnaldrende eller bruke falske profiler som appellerer til barnets interesser.
Manipulasjon: Groomere er dyktige i å tilpasse seg barnets språk og væremåte for å unngå å vekke mistanke. De kan gradvis innføre seksuelle temaer i samtalen for å få barnet til å føle seg komfortabel med å chatte om slike temaer.
Seksuell utnyttelse: Når tillitsforholdet er etablert, kan groomeren overtale barnet til å sende bilder og videoer der barnet utfører seksuelle handlinger med seg selv. Noen barn kan også overtales til å møte overgriperens fysisk.
Pressmidler: Utpressing er alvorlig kriminalitet og et stort problem
hvor gjerningspersoner bruker ulike metoder for å presse til seg overgrepsmateriale fra barn og unge. Metodene innebærer oftest: Trusler om deling av intime bilder eller videoer, spre falske rykter, vold, økonomisk utpressing og trusler om rettslige konsekvenser og anmeldelser rettet mot barnet selv.
Unge kan ta forholdsregler for å minske risikoen for grooming, som å snakke med en trygg voksenperson hvis de opplever noe ubehagelig på nett. Selv om digitale plattformer ofte gjør lite for å forhindre grooming, er det viktig å rapportere hendelser til dem. Helsesykepleiere og anonyme hjelpetjenester kan bidra med å avgjøre om politianmeldelse er nødvendig, og politiet har en sikker chat for slike saker.
Når det gjelder utpressing, råder politiet de berørte til å unngå å betale gjerningspersonene og ikke dele flere bilder eller videoer. Det oppfordres til å søke støtte fra familie, venner, lærere eller andre voksenpersoner du stoler på, i stedet for å prøve og håndtere det alene. Bevar all kommunikasjon med gjerningspersonen , og avslutt kontakten med utpresserne. Ta kontakt med politiet for hjelp, for slike situasjoner skal bli tatt på alvor.
Hva gjøres for å beskytte barn i den digitale sfæren?
Samlet sett er lovbestemmelser og internasjonale konvensjoner viktige verktøy for å beskytte barn mot seksuell utnyttelse og for å sikre straffeforfølgelse av de som begår slike kriminelle handlinger. De representerer Norges engasjement for å skape et trygt og sikkert miljø for barn både nasjonalt og internasjonalt. Selv om Norge har etablert lovbestemmelser og internasjonale konvensjoner for å beskytte barn mot seksuell utnyttelse. Likevel øker forekomsten av slike overgrep på nett. Dette reiser spørsmål om effektiviteten og tilpasningsevnen til eksisterende regelverk i en tid med rask teknologisk utvikling.
Det er viktig at plattformene selv har mekanismer for å oppdage og håndtere groomingtilfeller, samt at de har en sterk håndhevelse av lover som beskytter barn mot slike overgrep på nett. De digitale plattformene må også vise sitt ansvar med å opprette og opprettholde tiltak som sikrer barns sikkerhet på nett, med blant annet ved å:
Moderere innhold, inkludert fjerning av ulovlig materiale. Bruker ressurser på å ansette mennesker som kan moderere innholdet. For dersom man opplever noe ubehagelig, trenger man å kunne komme i kontakt med mennesker, ikke bare få autogenererte svar fra chatbots.
Implementere aldersbegrensninger og verifiseringssystemer.
Tilby brukervennlige rapporteringssystemer.
Beskytte personvernet til mindreårige.
Samarbeide med myndigheter og organisasjoner. Ikke bare bruke fine ord om at «våre brukeres sikkerhet er viktig for oss», men gjennom handling vise at dette er noe som tas på alvor.
Investere i teknologiske løsninger.
Tilby opplæring om nettvett.
Referanser:
Andersen, I. (2010). Chatroulette hyrer inn “penispoliti”. https://www.vg.no/forbruker/teknologi/i/MOpG0/chatroulette-hyrer-inn-penispoliti
Dorotic, M. Johnsen, J.W. (2023). Seksuell utnyttelse av barn over internett. Rapport. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3064004
Hansen, H.K. & Nærø, A.F. (2018). Nordmann tok livet sitt etter sexchat - spor peker mot Marokko. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xRvVlQ/nordmann-tok-livet-sitt-etter-sexchat-spor-peker-mot-marokko
Hern, A. (2021). TikTok to tackle grooming with safeguards for young users. https://www.theguardian.com/technology/2021/jan/13/toktok-to-tackle-grooming-with-curbs-for-young-users
Hvitmyr, B.L. (2022). Snap om nakenbilder: Mot våre regler. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/15MJ0e/snap-dette-skjer-med-bildene-dine
Liang, A., & Tidy, J. (2023). Omegle shut down: Video chat website closed after abuse claims. Hentet fra www.bbc.com: https://www.bbc.com/news/business-67364634.amp
Medietilsynet. (2022). Barn og medier 2022: Barn og unges bruk av sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf
Politiet, Kripos. (2016). Seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Rapport. https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/seksuelle-overgrep-mot-barn-under-14-ar_web.pdf
Politiet. (Lesedato 30. oktober 2023). Seksuell utnyttelse av barn over internett. https://www.politiet.no/rad/trygg-nettbruk/seksuell-utnyttelse-av-barn-over-internett/#er-du-blitt-utsatt-for-utpressing-button
Stortinget. (Lesedato, 19. september 2023). Straffeloven §204 – definisjon av barnepornografi. Straffeloven. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2002-2003/inno-200203-092/7/
Straffeloven. (2009). Lov om straff. (LOV-2009-06-19-74). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2009-06-19-74
Vasdal, S. (2023). Fortvilt over ny trend: Blotter seg på tiktok: Snakk med barna deres. https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/blotter-seg-pa-tiktok-snakk-med-barna-deres/15542456/#:~:text=If%C3%B8lge%20TikToks%20retningslinjer%20er%20det,%2C%20bemerker%20TikTok%2Dekspert%20Godou.
Velferdsinstitutet NOVA. (2021). Seksuelle overgrep mot barn og unge via digitale medier. NOVA Rapport 3-2021. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/2755418/NOVA-Rapport-3-2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Redd Barna. (2021). Snakk med oss. Håndbok om hvordan samtale med barn og unge om kroppspress, nakenbilder og pornografi på nettet. https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/Snakk-med-oss-November-2021.pdf
VG-protokoll. (2010). Hva er dine erfaringer med chatroulette? https://www.vg.no/protokoll/hva-er-dine-erfaringer-med-chatroulette/596/