Skrevet av: Helena Heimstad

Medienes rolle i saker som omhandler seksuell utnyttelse og menneskehandel, snakker vi ikke nok om. For et par uker siden publiserte NRK et innlegg med tittelen “barn selger kroppen sin på nett”. Barn selger ikke kroppen sin på nett; voksne forgriper seg på barn på nett. Dette er en viktig tematikk, og desto viktigere er det at store medieaktører som NRK formidler saker slik de faktisk er. Mediene har en enorm dagsordenfunksjon, og saker om utnyttelse og menneskehandel krever kunnskap og formidlingskraft. Dette kan tilspisse fokuset, øke presset på myndighetene og styrke bevissthet i befolkningen. Menneskehandel er en alvorlig kriminell handling som dessverre forekommer over hele verden, inkludert i Norge. Det er imidlertid vanskelig å gi nøyaktige tall på utbredelsen av menneskehandel, da det ofte er en skjult kriminalitet som kan være vanskelig å oppdage og dokumentere. Men ifølge FN, er det i dag rundt 50 millioner mennesker som er ofre for menneskehandel. Et tall som tilsvarer Norges befolkning 10 (!) ganger, og dermed en av verdens mest alvorlige kriminaliteter.

Så hvordan kan mediene øke bevisstheten og holdningene til samfunnet når det gjelder menneskehandel og utnyttelse, og hvordan kan mediene bidra til å styrke rapporteringen og spre kunnskap om denne alvorlige, men likevel fremmedgjorte tematikken?

Media setter dagsorden

Fremstillingen av menneskehandel i media er svært varierende. Noen medier kan fokusere på de grusomme detaljene, mens andre kan dekke historiene på en mer sensibel og respektfull måte– med fokus på de utsattes perspektiv og erfaringer. Generelt kan en oversensasjonalisert fremstilling av menneskehandel føre til at det blir sett på som et spesifikt og isolert problem, mens en mer nyansert fremstilling kan hjelpe til med å øke bevisstheten om de underliggende årsakene og omfanget av menneskehandel, og fremme mer samfunnsdeltagelse i kampen mot denne kriminaliteten.

Mediene kan, ved å være bevisste på hvordan de rapporterer om menneskehandel, bidra til å øke kunnskapen og bevisstheten rundt menneskehandel. De utsatte fortjener en stemme. Dette kan mediene gi dem, ved å rapportere deres historier. Et viktig moment av dette, vil være å unngå og sensasjonalisere og stigmatisere mennesker som er utsatt for menneskehandel. Mediene bør fokusere på utsattes historier og erfaringer, for ikke å bruke stigmatiserende eller nedsettende språk. Rapporteringen av slike alvorlige hendelser bør være nøktern og presis, samtidig som objektivitetsidealet står sterkt og spekulasjoner unngås. Dette innebærer blant annet at mediene trer varsomt med bilder og videoer som kan identifisere mennesker utsatt for menneskehandel, da de ofte har vært utsatt for alvorlige traumer og har rett til personvern og beskyttelse.

Den siste tiden har vi sett flere eksempler på hvordan journalister har bidratt til å avdekke problematikk knyttet til menneskehandel. Blant annet i adopsjonsbransjen, som TV2s journalister Kadafi Zaman og Janne Amble i “Norge bak fasaden” rettet søkelys mot. Her ser man hvordan private aktører har utnyttet foreldreløse eller sårbare barn, for eksempel ved å tilby falske løfter om adopsjon eller ved å selge barn til adoptivforeldre. Barn har blitt utsatt for menneskehandel, forkledd som adopsjon til Norge. I Brennpunkt- dokumentaren “Massasjesalongene”, viste NRK i fjor høst hvordan flere massasjesalonger i Bergen og andre steder i landet driver med hallikvirksomhet og salg av seksuelle tjenester. Journalistene i NRK kunne avdekke hele 80 salonger, og 300 kvinner som kunne knyttes til de seksuelle tjenestene salongene annonserte med. Kristine Moskvil Thorsen fra Kirkens Bymisjon i Bergen forklarer at kvinnene er svært sårbare for utnyttelse og at det er en lang og krevende vei til integrering. Kvinnene har begrenset tilgang til norskundervisning, noe som gjør dem mindre attraktive på arbeidsmarkedet og begrenser deres muligheter til å delta i det norske samfunnet. Men det er også nevneverdig at NRK har fått kritikk for å gjøre en svært dårlig jobb med anonymisering og vinkling av kvinnene i denne dokumentaren. Det burde være forventet at mediene utøver ekstra varsomhet og tar grep for å ikke øke sårbarheten til personer utsatt for utnyttelse, som allerede befinner seg i svært sårbare situasjoner. Dette understreker også viktigheten av at gode journalistiske prinsipper skal være lagt til grunn, i arbeidet med å avdekke slike forhold. Videre er det er flere grunner til at mediene må fortsette å øke bevisstheten:

Økt bevissthet kan hjelpe til med å beskytte utsatte: Økt kunnskap om menneskehandel, kan føre til at flere blir identifisert som mulige ofre for menneskehandel. Jo mer folk vet om menneskehandel, desto lettere er det å identifisere de som er utsatt og dermed beskytte dem.
Bidrar til å styrke lovgivningen: Økt bevissthet kan føre til økt politisk vilje til å styrke lovgivningen for å bekjempe menneskehandel.
Bekjemper stigmatisering: Menneskehandel rammer ofte de mest sårbare i samfunnet, og økt bevissthet kan bidra til å bekjempe stigmatisering og diskriminering av disse gruppene.
Oppfordrer til samfunnsdeltagelse: Jo mer folk vet om menneskehandel, desto mer sannsynlig er det at de vil bli engasjert og bidra til å bekjempe og forebygge denne alvorlige kriminaliteten.

En av de mest alvorlige kriminalitetene i verden, likevel vet vi ikke nok

Et stort og viktig steg i kampen mot menneskehandel, starter med bevissthet og kunnskap. Menneskehandel forekommer i alle land i hele verden og er en av vår tids største globale utfordringer, med et stadig økende omfang. I situasjoner med krig og konflikt, øker sårbarheten til mennesker på flukt, og spesielt for kvinner og barn. Dette har kommet til syne med krigen i Ukraina, som har skapt en raskt voksende humanitær krise. Krigen skaper ikke bare bekymring for at utnyttelse og brudd på menneskerettigheter skal skje i Ukraina, men også ved grensene og i land som mottar flyktninger i sårbare situasjoner, som blant annet Norge. Siden starten av krigen har det kommet om lag 40.000 ukrainske flyktninger til Norge, noe som krever en skjerpet bevissthet og økt kunnskap om hvordan og hvorfor menneskehandel finner sted. Dette er en av de mest alvorlige og utbredte kriminalitetene i verden, så hvorfor har vi ikke mer kunnskap?

Det kan pekes på flere årsaker til at vi ikke vet nok om menneskehandel; en viktig grunn er at det er en skjult kriminalitet, hvor utsatte ofte er redde for å komme til syne og rapportere sine erfaringer. Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) er et statlig tilbud for å hjelpe og støtte ofre for menneskehandel. De har ansvar for å koordinere arbeidet mellom ulike etater og organisasjoner som arbeider med å bekjempe menneskehandel og hjelpe dem som er utsatte. I 2020 ble det rapportert inn at til sammen 254 voksne antatte ofre for menneskehandel har mottatt bistand fra bo- og/eller oppfølgingstiltak. KOM peker på at dette tallet gir en indikasjon på omfanget av tiltak, men ikke en nøyaktig beregning av antall mulige menneskehandelutsatte, ettersom flere kan ha mottatt flere tilbud om bo- og oppfølging. Flertallet av disse personene var kvinner, og en majoritet av disse er antatt å være utnyttet i prostitusjon og seksuell utnyttelse.

Vi ser stadig at norske myndigheters innsats for å bekjempe menneskehandel ikke er tilstrekkelig. Spesielt kommer dette til syne i behovet for en styrket forebyggende innsats. For å i større grad forebygge menneskehandel, er høyere grad av økt bevissthet og opplæring helt essensielt. For å erverve kunnskap, må vi også forstå kompleksiteten av tematikken, og faktorer som fører til mangel på rapportering:

For det første kan mangel på rapportering og undergraving av dem som blir utsatt, gjøre det vanskelig å identifisere tilfeller av menneskehandel. Mange tør ikke å rapportere hendelser på grunn av frykt for represalier, skam eller stigmatisering. Dette kan føre til at myndighetene og media ikke har tilgang til informasjon om omfanget av menneskehandel og hva som kan gjøres for å bekjempe det.

For det andre kan det være vanskelig å forstå og identifisere forskjellige former for menneskehandel. Menneskehandel kan involvere tvungen arbeidskraft, prostitusjon, tvungen tigging, tvangsekteskap og andre former for utnyttelse. Ofte kan de som blir utsatt for menneskehandel være skjulte, og det kan være vanskelig å identifisere når utnyttelse faktisk foregår. KOM fremlegger i sin nyeste rapport at risikobransjer for utnytting som ble særlig fremhevet, var jordbruk og sesongarbeid, bygg og anlegg, bilpleie, rengjøring, restaurant og hotell. Det var videre en bekymring knyttet til at personer med seksuell interesse for barn vil utnytte situasjonen og sårbarheten til barn og kvinner som ankommer Norge fra andre land. Derfor er det særdeles viktig å styrke kunnskapen i disse bransjene, slik at det kan bidra til økt identifisering, til å hjelpe de utsatte tidligere, og bidra til å øke evnen til å gjenkjenne tegn på menneskehandel.

For det tredje kan det være mangel på ressurser og kapasitet i myndigheter og organisasjoner som arbeider mot menneskehandel. Menneskehandel er en kompleks kriminalitet som krever omfattende og tverrfaglig innsats, og dette kan være vanskelig å organisere og finansiere på en effektiv måte. Per dags dato står Norge uten en oppdatert handlingsplan eller strategi mot menneskehandel, og menneskehandel er heller ikke fremhevet som et prioritert tema i regjeringens Hurdalsplattform. I Norge er det kun årlig og prosjektbasert støtte som gis til sivilsamfunnsaktører som jobber mot menneskehandel, og dette skaper dårlige rammevilkår for å få til en sterk langsiktig forebyggende innsats.

Til slutt kan det være mangel på interesse og oppmerksomhet fra media og offentligheten om menneskehandel, spesielt når det gjelder mennesker som kommer fra marginaliserte grupper eller fra land med lavere ressurser. Dette kan føre til at menneskehandel ikke blir ansett som en viktig sak som fortjener oppmerksomhet og handling.

Veien videre - Kunnskap og bevissthet

For å bekjempe menneskehandel og øke kunnskapen om dette alvorlige problemet, er det viktig å arbeide for bedre rapportering og beskyttelse, økt forståelse og bevissthet om forskjellige former for menneskehandel, styrket kapasitet og ressurser for å bekjempe menneskehandel og økt oppmerksomhet og engasjement fra media og samfunnet som helhet. Når det gjelder formidling av menneskehandel, er det viktig å fokusere på å øke kunnskapen og bevisstheten rundt problemet. Det er viktig å unngå å skape stereotypiske fremstillinger og å unngå å mistenkeliggjøre bestemte grupper av mennesker. En god tilnærming kan være å formidle historiene og opplevelsene på en empatisk og respektfull måte, og å mennesker utsatt for menneskehandel en stemme i debatten. Det kan også være nyttig å fokusere på å belyse de faktiske forholdene som bidrar til menneskehandel, og å sette fokus på de strukturelle årsakene som gjør at denne type kriminalitet eksisterer. Menneskehandel er en form for kriminalitet drevet av profitt, som utnytter mennesker til prostitusjon, tvangsarbeid eller organhandel. Faktorer som økende forskjeller mellom rike og fattige land, urbanisering og diskriminering bidrar til å opprettholde denne formen for kriminalitet. Kvinner og barn, spesielt de med lav utdanning og sosial status, er i særlig risiko for å bli utsatt for menneskehandel.

Videre kan mediene bidra til å opplyse publikum om hvordan man kan gjenkjenne og rapportere mistenkelige situasjoner. Det er også viktig å opplyse om hvilke hjelpetiltak som finnes for dem som blir utsatt og å gi informasjon om hvordan man kan bidra til å bekjempe menneskehandel.

Kort oppsummert, en fornuftig måte å snakke om og formidle menneskehandel på er å fokusere på å øke kunnskapen, gi utsatte en stemme, belyse faktiske forhold og strukturelle årsaker, opplyse om gjenkjennelse og rapportering, og informere om hjelpetiltak og hvordan man kan bidra til å bekjempe og forebygge menneskehandel.

Referanser:

Sandve, E. (2023). 8-10-åringer tar nakenbilder av seg selv og tjener penger. NRK. Hentet 7.mars 2023: https://www.nrk.no/sorlandet/8-10-aringer-tar-nakenbilder-av-seg-selv-og-tjener-penger-1.16244903

N-sambandet. (2022). ILO: 50 millioner kvinner, menn og barn i moderne slaveri. FN-sambandet. Hentet 7.mars 2023: https://www.fn.no/nyheter/ilo-50-millioner-kvinner-menn-og-barn-i-moderne-slaverNRK. (2023). Flyktninger fra Ukraina. NRK. Hentet 7.mars 2023: https://www.nrk.no/nyheter/flyktninger-fra-ukraina-1.15912060

Politiet. (2021). Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 2021. Hentet 7.mars 2023: https://www.politiet.no/globalassets/03-rad-og-forebygging/menneskehandel/rapport-fra-koordineringsenheten-for-ofre-for-menneskehandel-2021.pdf

ROSA-prosjektet. (u.å.). Årsaker til menneskehandel. Hentet 7.mars 2023: http://rosa-help.no/om-menneskehandel/hva-er-menneskehandel/arsaker-til-menneskehandel/

TV 2. (2023). Norge bak fasaden - sesong 3 - episode 3. Hentet 7.mars 2023: https://play.tv2.no/programmer/fakta/norge-bak-fasaden/sesong-3/norge-bak-fasaden-3-episode-3-1816247.html

NRK Brennpunkt. (2022, 31. januar). Forbrytelsen. NRK. Hentet 7.mars 2023: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2022/MDDP11000422/avspiller

Coverbilde: Av Blake Cheek, hentet fra Unsplash.com 20. mars 2023