Skrevet av: Melissa Mjåtveit
Originaltittel: I skuggan av sektor 5
Norsk tittel: Jentene i skyggen
Forfatter: Simon Häggström
Forlag: HarperCollins
Antall sider: 377
Utgitt: 2020
Oversatt til norsk: 2022
Utgiver: HarperCollins
“Noen trodde at jentene solgte kroppen sin for egen nytelses skyld. Jeg har aldri møtt en eneste jente som har sagt at hun gjør dette fordi hun liker det. Enten er de tvunget av hallikene eller fattigdommen i hjemlandet. Det er utrolig at det finnes menn som ikke forstår at alt er falskt, fullstendig falskt. De sexy klærne, den søte jenta som smiler når hun åpner døren – det er jobben hennes å late som om hun er lykkelig, vise at hun har det bra, alt for at du skal gi fra deg pengene dine. Men sannheten er at de ikke kan utstå dere. Disse jentene hater dere kunder.”
Sitatet over er hentet fra forordet i boken, som er skrevet av Andrei, en tidligere hallik som var leder for en kriminell virksomhet som sendte unge jenter fra Romania til Sverige. Jentene ble seksuelt utnyttet på det groveste, og utsatt for vold og tortur av både bakapparatet og mennene som betalte for å seksuelt utnytte dem.
Bilde av bokomslag fra Harper Collins Nordic.
Simon Häggström har skrevet en krimroman, hvor store deler av handlingen er hentet fra hans egne opplevelser som politibetjent i Stockholm. «Jentene i skyggen» er andre frittstående del i serien om menneskehandelgruppen i politiet i Stockholm i Sverige.
Boken skildrer på realistisk og brutalt ærlig vis hvordan svært unge jenter fra Romania blir rekruttert inn i en kriminell virksomhet som sender dem til Sverige for å bli seksuelt utnyttet. Leseren får et innblikk i hvordan fattigdom og ansvar for familiemedlemmer skaper desperate livssituasjoner som bakapparater, kriminelle virksomheter og kyniske mennesker utnytter til det fulle for inntjening og profitt. Innblikk i livssituasjonene til kvinnene, illustrerer samfunnets mørkeste skyggesider. Skyggesider som er hverdagen for så mange jenter og kvinner over hele verden, men som de fleste av oss ikke vil vedkjenne oss eller reflektere over.
“Hvis det er noen av dere som leser dette som kjøper sex, ber jeg dere innstendig om å slutte med det. Dere gjør ingen jenter lykkelige, ikke på noen måte. Det er halliken som blir lykkelig. Dere må slutte å kjøpe sex. Slutter dere, så slutter dere også å forsyne en illegal og skitten virksomhet med penger, en virksomhet som de fleste av jentene ikke har noen mulighet for å komme seg ut av og som gir dem traumer for resten av livet.”
Häggström evner å kombinere krim, kunnskap og formidlingskunst. Bokens direkte og røffe språk og til tider brutale skildringer, samt en oppbygging som gir leseren innblikk i karakterene sine liv gjør at det er vanskelig å legge boken fra seg. Den gir leseren innblikk i hvordan illegale virksomheter og menneskehandel vil fortsette så lenge det er noen som er villige til å betale for å utnytte andre mennesker. Sitatet over er igjen hentet fra Andrei, halliken fra Romania. Han belyser et viktig aspekt som fortjener oppmerksomhet. Ved å slutte å kjøpe sex, slutter man også å forsyne illegal virksomhet og kyniske bakapparater som anser menneskene de handler med som et produkt som kan brukes og kastes etter deres forgodtbefinnende.
«Jentene i skyggen» er en bok til ettertanke og refleksjon. Den gir et viktig og dypt innblikk i organisert kriminalitet, og spesielt hvordan fattigdom og det å befinne seg i en desperat livssituasjon kan drive mennesker inn i seksuell utnyttelse. Ikke minst retter boken oppmerksomhet rundt behovet for en samlet internasjonal innsats mot menneskehandel som fenomen:
“Og sånn fortsatte det år etter år, og til tross for alle EU-ministeres velskrevne taler om økonomisk rettferdighet og likeverd, hadde det ikke skjedd mye for de kvinnene fra land som Romania som trengte hjelpen mest.”
Simon Häggström evner på den ene siden å skape engasjement hos leseren. På den annen side gir flere av skildringene leseren frysninger nedover ryggen. Boken er høyst nødvendig, og den anbefales på det sterkeste. Det er helt nødvendig med en sterk innsats og prioriteringer av arbeidet mot menneskehandel, grov utnyttelse og seksuell utnyttelse. Og kanskje er det nettopp slike rå og brutalt ærlige beskrivelser og innblikk i desperate livssituasjoner som kreves for at verdenssamfunnet skal få øynene opp å begynne å handle?