Hva gjør det med vårt syn på slaveri at vi putter ordet «moderne» foran? Gir det oss et forsterket ansvar fordi det konkret angår oss og vårt intense forbruk av batterier, eller blir vi mindre forpliktet fordi slaveriet er «moderne»?
Av Karoline Morken – Tirsdag 3. mars 2020
Sist uke lanserte vi endelig vår splitter nye rapport om bruken av begrepet moderne slaveri. I den forbindelse fikk vi til og med besøk av utviklingsminister Dag Inge Ulstein som deltok i en panelsamtale.
Paneldeltakere:
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein
Mildrid Mikkelsen, leder i ROSA
Anette Brunovskis, forsker på migrasjon og menneskehandel ved Fafo
Alexander Fossen Lange, Internasjonal leder i Sosialistisk Ungdom
Amalie Gunnufsen, sentralstyremedlem og leder for det internasjonalt arbeid i Unge Høyre
Petra Kjellen Brooke, fagkonsulent for Frelsesarmeens arbeid mot menneskehandel og moderne slaveri
I de tidlige morgentimer mandag samlet vi representanter fra som i sin jobbhverdag møter begrepene menneskehandel og moderne slaveri, i tillegg stilte to representanter fra ungdomspartiene Sosialistisk Ungdom og Unge Høyre. Målet vårt var å skape en god samtale over kaffe og en croissant, og å få frem det brede spekteret av syn på hvordan spekteret av syn på hvilket samlebegrep som er mest egnet i politiske sammenhenger, juridiske saker, og i møte med ofre for menneskehandel; for å mobilisere en mest mulig helhetlig innsats mot menneskehandel.
Rapporten vår – Moderne Slaveri – appellerende, men ekskluderende?, ble lansert som en respons på et økende engasjement både i regjering og blant aktører i bistands-Norge.
I Regjeringens nye bistandsprogram er 150 millioner kroner øremerket til kampen mot moderne slaveri, samtidig som det hersker tvil om hva moderne slaveri faktisk er – og om det er det mest hensiktsmessige begrepet i vår ”moderne” tid. Ønsket vårt med rapporten er å bidra til en samtale slik at vi lander på en felles begrepsbruk og som på sikt kan samle innsatsen mot et felles mål.
Frokostmøtet ble en start på den samtalen vi ønsker. Den viste frem både dilemmaene og mulighetene i begrepsbruken. Det som gikk igjen som en rød tråd, er bruk av ordet ”moderne” og spørsmålet om dette gir oss i Norge mer eller mindre forpliktelse.
FAFO og ROSA-stiftelsen la frem sitt syn om at i et rettighetsperspektiv egner menneskehandel seg bedre som begrep. Moderne slaveri kan oppleves som noe mer uforpliktende. Det treffer emosjonelt og kan egne seg godt til å mobilisere engasjement, men det man trenger er et begrep som gir et bedre bilde av hva man snakker om, og som kan samle til sterkere innsats for bedre lovgivning og rettighetsarbeid.
Petra Kjellen Brooke, fagkonsulent for Frelsesarmeens arbeid mot menneskehandel og moderne slaveri, argumenterte for at moderne slaveri som begrep utfyller begrepet menneskehandel godt. Moderne slaveri er kommet som respons på at vi ikke har et rikt nok vokabular for å snakke om de gamle slaveritendensene som har tatt nye former i et globalt perspektiv i vår tid.
Utviklingsminister Ulstein la til at gruveindustrien i Øst-Kongo preges av noe som likner det tradisjonelle slaveriet, og at dette angår oss helt direkte gjennom batteriene vi bruker både i telefoner og elbiler. Ordet moderne gir dermed en aktualitet til slaveriet som omhandler oss. Det gir oss også et ansvar. Selv om han sa selv at han kanskje har vært en av de som har brukt de to begrepene litt om hverandre og skapt forvirring, ønsket han å deriblant bruke begrepet moderne slaveri også fremover, ikke bare fordi dette brukes internasjonalt, men fordi det er viktig at vi kjører på for å skape mest mulig oppmerksomhet om temaet.
I rapporten forsøker vi å belyse at oppfatningen av begrepet moderne slaveri spriker, og dermed gjenspeiler det ikke den bredden av fornedrende utnyttelse av sårbare mennesker som vi ser mange steder i verden i dag. Et av de viktigste funnene fra rapporten er at selv om de fleste aktørene som ble intervjuet, bruker begrepet “moderne slaveri” bredt, er det noe betenkelig at flere av disse ikke lar det romme viktige aspekter som vi mener at moderne slaveri kan brukes om, nemlig seksuell utnyttelse, likestilling og prostitusjon. Derfor anbefaler vi som organisasjon at regjering, sivilsamfunn og næringsliv sammen bruker begrepet menneskehandel for en styrket og helhetlig innsats både nasjonalt og internasjonalt.
Vi takker alle våre paneldeltakere for en god samtale, og håper dette markerer starten på en fruktbar samtale og debatt også i tiden fremover.
