Skrevet av: Erle Widme

Mitt hår gjør det det vil
Det gjør ikke jeg

Noen har pisket skyene for lenge
Så nå er himmelen skilt

Snart overtar strobelysene og blir de neste timenes
sollys

Det kalde mobillyset er det varmeste jeg har kjent
på to uker

Jeg vandrer gatelangs, æreløs og med ære
i knærne   

Like lite vitalitet som onkel Egil med ME

Like lite tilhørighet som Lars, etter at han mistet
Linda i den hvite sykehussengen med lysegrønne
gardiner

Jeg sitter kun på skjeve skygger

Etter at du gjorde meg ryggløs ved hjelp av kun et
tastetrykk

Dagen du fikk meg til å lengte tilbake til
voksesmerter

Fødselsmerke i panna og ruggende på altfor
tålmodige melketenner

Kriblende tær og musefletter som pisker meg lett
i nakken i det jeg løper over gruslagte stier

Blonde bh-en som gjør at jeg kan bli med
Synne S hjem etter skolen på torsdag

En stygg bh til felles

Helt til bestefars karaffel plutselig kan nås
Og voksesmerter blir til voksensmerter

Sittende igjen med et deformert slangeskinn

Det lar seg ikke bytte da våren kommer

Det vil ikke hjelpe å ligge på det glovarme
svaberget og la det ruglete skinnet bli brunt

Jeg får ikke byttet det mer

Uansett hvor mye jeg åler meg frem og tilbake

For skinnet er ikke lenger mitt

Og den stygge blonde bh-en er ikke lenger min

De kriblende tærne er nå følelsesløse

De myke flettene knyter seg hardt rundt nakken

Idet det kalde mobillyset treffer øynene dine på 12-
trikken

Og refleksjonen viser skinnet mitt

Som nå ikke lenger er mitt

Men til allemannseie

Coverbilde: Hiroyoshi Urushima